View Single Post
Jeg er 28 år og har asbergers. Når jeg er alene så føler jeg ikke at det er der, men med en gang jeg snakker med et annet menneske uansett hvor det er og hvem det er, så glemmer jeg hva jeg egentlig skal si og stammer fælt. Folk tror seriøst jeg er mentalt tilbakestående på høyt nivå og begynner med en gang å forskjellsbehandle meg, de prater til meg som om jeg hadde noen alvorlig utviklinghemming som downs/alvorlig autisme.


Jeg tror jeg er over normalen når det kommer til intelligens, pga jeg klarer å tolke folks tonefall, kroppsspråk og kan forstå andre veldig bra. Det er mange autister som sliter med akkurat dette, men jeg tror ikke legit jeg har autisme.

Hele barndommen ble jeg mobba grovt hver eneste dag og det førte at jeg stengte meg inne hjemme, skulka skolen og spilte WoW konstant. Var ALDRI sosial mellom 12-25 års alder. Var drit redd for andre på min alder pga jeg var så liten, spinkel og var lett å terge. Kom veldig sent i puberteten så var det perfekte offer å mobbe. Mista troen på folk allerede som 12 åring pga alle var imot meg. Dette er ikke noe jeg overdriver heller.


Nå er jeg 28, nesten perfekt trent, har insane cardio, gått kampsport 3 år snart. Er drit sterk for min høyde/vekt 175 cm/68 KG. Har alle kapabiliteter nå til å legge nesten hvem som helst i min vektklasse rett ut på asfalten, men har ikke opplevd at noen har fokka med meg de siste åra.


Var på byen forrige helg i en ny by og prøvde meg på en dame. Hadde tenkt å gå bort til ho og bare prate casual, men første som skjedde når jeg skulle gjøre det, var at jeg stamma så fælt at jeg spytta ho i ansiktet. Dro rett hjem å røyka en heftig bønne og la meg etter det.


TLDR: Har gått glipp av hele barndommen/ungdomstiden, har ikke sosialisert meg og er helt fortvilt over fremtiden min. Har utvikla PTSD pga mobbingen og andre ting som jeg ikke vil nevne her. Får ingen medisiner av legen pga tidligere benzo misbruk heller.

Ser ingen vei hvor jeg kan være normal med folk, særlig damer.