Alternativet er i hvert fall ikke å bare skrive ut beroligende midler.
Det er ikke en god situasjon å være i og avhengig av årsaken må du og legen bli enig om en behandling. Problemet er at angst ikke er noe som bare kan kureres med medisin, det krever samtaleterapi og en vilje til å endre seg. Det er ikke umulig, men det kan ta tid.
Det vanligste forløpet er å bruke noen form for antidepressiva i kombinasjon med psykolog.

Disse tingene tar tid som sagt og det er vel her frustrasjonen bygger seg opp. Gjentatte ganger forteller folk her inne at disse pillene er ubrukelige og psykologen hjelper ikke.. Problemet er at man selv må ha en vilje til å endre seg, det er en vanskelig ting for man er jo seg selv? Hele greia river i bunnen av personligheten din og her skal du blottlegge deg før en villt fremmed person.

De pillene høres mye mer fristende ut da og det forstår jeg, forskjellen er at pillene får deg til å føle deg bra mens du fremdeles ikke har bearbeidet noe, sakte men sikkert bygger avhengighet og toleranse seg opp, kanskje legen bestemmer seg for å trappe ned bruken og da spørs det hvor desperat du er etter å få tak i ting.