Etter 10 år med eskalerende pepperbruk som naturlig nok ble en utfordring jobbwize og sosialt fant jeg "løsningen"
Oxycontin. Alt funket genialt bra i 3 år,men så røk resepten til selger. Må si at avgiftningen mildt sagt ble en utfordring. Fra 100 mg Pr dag til nada. Jeg tenker,drømmer og fantaserer om mitt betente kjærlighetsforhold til Frk Oxy hver dag,men nekter meg selv å involveres igjen. Går tidvis i piruett pga savnet. Har noen her,klokere enn meg en ide,forslag,hva som helst for å i alle fall å lette på dette tankeopphenget?