Vedlegget Boo-Boo la til, kan leses her. Så kan hver og en gjøre seg opp sin mening.

Om man finner andre kilder på nettet, andre som har skrevet om en sak, behøver ikke være den beste testen for hvorvidt en fremstilling av en sak holder vann. Hvis vi tar Bygdepost-saken som eksempel, bygger denne nettopp på kilder som bl.a. offentlige dokumenter og det som stod på trykk i avisen. Flere av disse dokumentene finnes som vedlegg til papirutgaven av rapporten.

Så til Tøffetom. Jeg skrev da vitterlig om mere enn en femten år gammel sak. Det finnes i tillegg mere enn nok av stoff om maktmisbruk i Norge i tillegg til det jeg nevnte. Man har for eksempel denne samlemappen om barnevernssaker.

Jeg valgte imidlertid å skrive om Bygdepost-saken fordi saken så godt viser hvordan omtale av forhold som ikke tåler dagens lys, ikke kommer frem i media. I denne saken ble rettsvesenet brukt for å stanse avslørende journalistikk. Dette kan så suppleres med nyere eksempler på at avisene ikke slipper til omtale av visse ting. Her er for eksempel en oppsummering av hvordan avisene i Buskerud refuserte og delvis slettet innlegg fra undertegnede om disse forholdene under valgkampen 2013. I tillegg slettet VG Debatt et innlegg jeg skrev om et åpent møte om korrupsjon og maktmisbruk i Tønsberg i mai i år. Jeg fikk aldri noen forklaring på hvorfor innlegget ble slettet.