View Single Post
Min første lege ba meg gå ut å kjøpe en lyslampe.

Min andre lege henviste meg først og fremst til psykolog - noe som var en bra start iallfall. Hun av meg betablokker, etter eget ønske, men den hadde ingen positive effekter for min del. Deretter ville hun jeg skulle bruke Cipralex - gikk på det i flere uker og fikk en haug med bivirkninger som ødelagt sexliv, ingen evne til å få orgasme, likegyldighet i form av at jeg ikke brydde meg om noe, søvnproblemer. Angsten var fremdeles tilstede. Da jeg spurte etter noe jeg kunne ta ved behov, fikk jeg skrevet ut Truxal. Forsøkte anbefalt dose av legen, noe som slo meg ut i flere dager ved at besvimte, var bare i stand til å ligge, fikk en angst fra helvete, hallusinasjoner, mareritt, restless legs, hjertebank, klarte ikke åpne øynene. Så og si alt som sto oppført som bivirkninger i pakningsvedlegget. Verste preparatet jeg noensinne har vært borti i. I senere tid har psykologer og leger reagert kraftig på at jeg fikk Truxal som angstmedisin - det er anti-psykotika. Noen vil gjerne ha god effekt av den, men den virket mot sin hensikt hos meg ialllfall.

Da jeg kom til min tredje lege med problemene mine, ville han først jeg skulle bruke antidepressiva. Jeg forklarte han at jeg ikke ønsket å bruke medisin fast, selv om jeg gjerne trengte det. I tillegg til å forklare han at jeg tidligere hadde forsøkt Cipralex, Betablokker og Truxal, som ikke hadde fungert for meg i det hele tatt. Da skrev han ut en pakke Sobril til meg. Sobril fungerte OK for meg, men den tok svært lang tid flør den kicket inn, noe som ikke var helt forenelig med min type angst.
Deretter kom han med forslag som Vallergan (allergimedisin), jeg sa jeg var litt skeptisk til slike medisiner, så han skrev ut Valium til meg. Valium hadde ingen som helst angstdempende effekt på meg. På denne tiden hadde jeg fått tak i en del Imovane av en venn, og det fungerte ekstremt godt på angsten min. Tok det opp med legen min som var svært skeptisk, ettersom det er en innsovningsmedisin. Paradoksalt nok blir jeg klarere i både blikk og stemme på Imovane enn benzodiazepiner. Jeg fik også lyrica ved en anledning, den fungerte utmerket på humør, konsentrasjon og tankekjør de første dagene. Toleransegrensen øker så kjapt dessverre. Var deretter villig til å fosøke Exefor, men den gav meg samme bivirkninger.
En dag da selv høye doser av Imovane ikke tok angsten min godt lengre, kom jeg gråtende inn til legen min, og forklarte hvor store problemer jeg hadde i hverdagen - sa det akkurat som det var. Deprimert var jeg ikke, men jeg ville bare kunne leve ett normalt liv. Fikk da utskrevet Xanor som jeg synes er helt ok, men kan ikke måle seg med Imovane. Da fikk jeg samtidig ta en pause fra imovane, som er langt mindre avhengighetsskapende i utgangspunktet. Xanor er ikke noe jeg får lyst å ta, slik som jeg gjorde med Imovane, da den ikke har noe særlig effekt for min del.
Sist endret av Math; 13. juni 2018 kl. 13:00.