Jeg mener det finnes grensetilfeller mellom trakassering og overgrep,og det er ikke alltid så lett å forstå hva det er man har vært utsatt for. Det sitter langt inne å bruke et sånt begrep om egne opplevelser, og etter min erfaring er det snarere regelen enn unntaket at ofre bagatelliserer og bortforklarer selv grove overgrep. Det har sannsynligvis å gjøre både med gaslighting fra overgriper og omgivelser, og forsvarsmekanismer som "stenger av" følelser i forbindelse med hendelsen. Mange med traumer virker å ha et slags imposter syndrome der de ikke føler de har rett til å være traumatisert. Så jeg vil ikke nødvendigvis tolke de hermetegnene som generell bagatellisering, eller at det ikke kan ha vært et ekte overgrep. Om det var det, vil avhenge av ting vi ikke vet, både ved selve hendelsen og om hun hadde et slags overtak på ham fysisk eller psykisk, om han var veldig ruset etc.