Kjenner meg igjen. Jeg har ikke sovet til vanlig tid på årevis nå.
Masse angst om hva jeg skal gjøre for noe her i verden. Jeg ser mange andre folk som "glir forbi", men også andre som er stuck i samme suppa med piss.
Føles ut som de "beste åra" går vekk i ikkeno mens jeg ruser meg på hasj for at det ikke skal koke over. Jeg tar meg i nakken i blant og tenker "hva er det jeg driver med?" og skjønner ikke hvorfor jeg er slik jeg er.

Kommer fra en familie med problemer og jeg skjønner jo at det er en del av greia.

Man må bare finne ut hva man er her i verden og hvor man står og gå videre deretter... ellers blir man stuck i å kuke rundt, det er bare hard facts.
Verden ekke sånn som vi trudde når vi var kids.

Sku helt ærlig nesten hatt en mdma tur, det er 2 år sida sist omtrent, ville kanskje klarna opp en del av bullshiten som har bygga seg opp.

Mitt råd til deg er: Ikke stopp opp, ikke bli redd for piss, frykt er antakelgvis det du føler - og frykt er en jææævla bitch du må drepe helt på egenhånd