Musikk blir fort for mye ettersom du kan høre "vibber" fra stjernene feks.
På 300uq peaken så er du virkelig på en annen plass, husker på peaken min at alt begynte å "morphe" i sammen i det peaken begynte å bli nådd, det starta rolig med "the flower of life" som gikk i sirkel rundt alt, på trær, blader, i synsfeltet mitt, i løse luften, på vegger, før alt bare slukte seg inn i meg selv også bo-oom.

hele kroppen var en flytende extase, null kontroll(!!) visuals av liv og død kom ukontrollert, hvis jeg bevegte beina mine kom det en så intens extase følelse ifra tuppen av tærne til hodet at jeg trodde jeg skulle fly.

Også fløyt jeg der, i universet, kunne ikke si "pause pls", niks, jeg var der leenge. Helt ufrivillig. Ingen kontroll.. Jeg lå der som ingenting og var på universets nåde. Og universet vet ingen nåde, det bare er.. Du har ingen andre valg enn å være med når du først har inntatt dosen. Du SKAL bare se og føle, du har ingenting å si, å mene. Bare se, flyt igjennom det og aksepter..

Det er nydelig så lenge du aksepterer.. Jeg stritta imot selv og opplevde den flammen, det var nytteløst. Jeg måtte bare bli med.. Det er helt hinsides jævlig og nydelig.

150 uq derimot, du mister aldri deg selv, ting morpher ikke i sammen.. Du bare nyter farger du ikke har sett på ting før, du opplever tanker snudd opp ned. Du føler hvor godt det er å ha folk rundt deg og du har det jævlig gøy med de.

Bare husk at det er mye å ta inn, kompiser som sitter i stillhet og glaner ut vinduet vil nok ha fred og ro til å ta inn opplevelsen. IKKE vær den fyren som avbryter trippen med å stille rare spørsmål mens kompiser glaner ut vinduet med åpen munn, de har nok med sitt eget hue.

Bare ha motet med deg så er det nydelig uansett dose. Dette er next level bro!
Ha det gøy men prøv og å lær noe fra det, still deg selv spørsmål om hvorfor du ser ditt og datt og se hvordan ting forandrer seg med humør og "vibber" fra bro'sa.

KOS DEG

^JA, jeg er LSD-frelst og fleinsopp brent