Sitat av
iFix
Etter noen jays på en trip satt jeg der uten noen tanker og bare «eksisterte» når vi da begynte å gå kikka jeg ned og kunne se meg selv gå bortover. Det var som om jeg svevde over meg selv. Rett etter føltes det som at jeg levde i omgivelsene mine og at alt var vert like mye. «Jeg er ikke mer verdt enn det treet der eller noe/noen andre». Vet ikke helt om dette er egodød men
Det er en begynnelse, men langt i fra en komplett egodød. Det er en bølge som kommer å tar deg enten du vil eller ikke. Kroppens respons er vanligvis å stritte i mot, noe som gjør det så forbanna utfordrende. Man kjemper i mot overlevelsesinstinktene sine. Man mister hundre prosent kontakt med omverdenen og seg selv. Man er som regel ikke i stand til å kontrollere kroppen i denne tilstanden. Ganske drøy kost for de fleste.