At motorkjøretøy "plutselig" kan ta kvelden er ingen hemmelighet. Her kommer dette med pris, alder og stand - altså "forventningene", som blir den avgjørende faktoren.

Men hva er konsensus på dette? At en skraphaug til 5000 ikke kan forventes noe av sier seg selv like mye som det sier seg selv at en nybil rett under nypris skal funke. Men hvor møtes pris og forventning? Hvilken part, utifra allmenn rettsoppfatning, stiller sterkest i et brukt-kjøp? Er det ofte folk går på en stjernesmell ved å selge noe i god tro, eller brenner folk seg lettest andre veien?

Slik jeg ser det er det nettopp denne listen som avgjør om set er en sak her eller ikke. Lovene i set selv er jo rett frem. Også ble jeg litt nysgjerrig