Hvem:
Placebodefekten (jeg leste placeboeffekten på omslaget hver gang, omtrent fram til jeg kom på side 337 i boka.) av Gunnar R. Tjomlid.

Hva:
««Det virker for meg!» Denne frasen hører vi til stadighet, både fra venner, i diskusjonsforum på Internett og i reklamer. Men hvorfor opplever folk at det virker for dem når vitenskapelig forskning viser at det ofte slettes ikke virker?

Placebodefekten går i dybden på menneskelig psykologi og vitenskapelig forskning for å forklare hvor lett vi mennesker lurer oss selv. En bok fylt med aktuelle anekdoter, fra George W. Bush sine feilaktige minner om 11. september 2001, til tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssens påstand om at Snåsamannen helbredet hans sønn. Fra forfatterens egen eksperimentering for å avsløre sin laktoseintoleranse, til ganding av norske fotballspillere og politikere.

I denne boken vil du lære både hvorfor «naturlig» ikke alltid er sunt, hvorfor alternativ medisin kan være skadelig, og hva placeboeffekten er - og ikke er. Vi får lese om falske diagnoser, vaksinemotstand, hvor lite populær Østens medisin er i Østen, og om hvordan stress og mestring påvirker din helse. Boken gir deg en enkel innføring i vitenskapelig metode, og går grundig gjennom de kjente alternative behandlingsformene akupunktur, homeopati og kiropraktikk.

Gjennom spennende historier og enkle forklaringer utstyres leseren med en verktøykasse for kritisk tenking. Neste gang du hører om en tante som ble helbredet fra kreft ved hjelp av krystallterapi, vil du vite hvilke kritiske spørsmål du skal stille før du tar historien for god fisk.
Enkelt språk og en rik referanseliste gjør at denne boken appellerer både til menigmann og fagpersoner.»

Sakset fra lenka over.

Hvorfor:
Samme grunn som i mitt siste innlegg i denne tråden: Jeg har sansen for Tjomlids rasjonalisering av ulike polariserte temaer, så skulle bare mangle at en bok skrevet av ham skulle falle i smak.

Hvordan:
Denne boka var slik jeg håpet den nyeste boka hans skulle være.

Temaet blir grundig demontert og forklart ned til den minste bit, og mange klisjeer og vrangoppfatninger blir nydelig røsket opp med roten og filleristet.

Når jeg attpåtil allerede har fått brukt litt av innholdet i løpet av et middagsselskap, blir det nesten ikke bedre.