Jeg skjønner altså, ikke ta meg feil, prøver bare å komme fra andre synspunkter.
Faktumet at han lar hans humør infliktere andre sitt er helt feil og ikke en hverdag man vil ha. Det er jo helt normalt at man sliter i et forhold, alt er jo ikke en dans på roser, men man må komme me kompromisser man begge kan leve med. Det er feil av han å hate på deg, i et forhold må man skjønne at det ikke er deg mot han men dere mot problemet. Skjønner han ikke det kan du egentlig takke for deg, for han kommer ikke til å fatte det.

Å si hade til en man virkelig elsker er helt jævlig kortsiktig, men langsiktig vil du takke deg selv om du gjør noe drastiskt nå.