Som sakt så overanalyserer jeg alt jeg sier og gjør, å kalle meg dum og skadet er ikke noe unnskyldning for. Han har sine diagnoser og jeg gjør alt for å jobbe me han. Vi gjør feil begge to, det vet jeg. Men som å kalle noen stygge ting er ikke noe jeg gjør da jeg vet hva det kan gjøre me en person. Jeg har i tidligere forhold blitt utsatt for fysisk og psykisk vold, å det er da noe jeg er ekstremt sensitiv over. Dette vet han godt, og det skal bli tatt hensyn til. Når jeg må gå igjennom traumer hver dag fordi han har en dårlig dag blir det veldig tungt. Når han er i dårlig humør skal alle andre rundt han også være det. Ja jeg gjør feil, men går som sakt veldig innpå megselv etter hver krangel og det er faktisk sjeldent jeg finner noe som kan overkomme det han sier og gjør. Å jeg sier unnskyld vist jeg sier noe galt, men unnskyld er et sjeldent brukt ord fra hannes side. Jeg er nokk ikke plett fri selv.