Det begynte i høst med en brandy på kvelden.
Så økte det umerkelig på. Seks uker før påske var jeg opp i ei helflaske brandy om dagen som ble fortært i små mengder av gangen i løpet av dagen.
Jeg var aldri dritings, sjanglet ikke, snøvlet ikke, tror ingen i mine omgivelser merket noe.
Kunne bli ganske brisen sent på kvelden, rett før leggetid.
Opp om morran på jobb, bare litt bakfull en times tid etter at jeg stod opp.
Så begynte jeg å føle meg mer og mer fyllesyk i løpet av abeidsdagen, men ikke mer enn at det bare var litt ubehagelig.
Klokka fire kom jeg hjem og reparerte den følelsen.
Så ble jeg sykemeldt for ryggen, og da kunne jeg jo småsupe hele dagen. Fyllesyken ble hurtig verre, turte ikke kjøre bil til polet, tok taxi.
Etter hvert ble formen så dårlig at jeg måtte kjøpe ei miniflaske for å bedre formen i taxien på vei hjem.
Rett før påske fant jeg ut at dette ikke gikk lenger, så jeg kuttet tvert av. Våknet bakfull den morran og hadde en halv kaffekopp med brandy igjen i flaska.
Drakk den lille resten og fire timer etterpå begynte helvete. Skjelven, hjertebank, svetting, varm og kald om hverandre og selvfølgelig angst og utmattet slik at enhver fysisk anstrengelse ble umulig.
Jeg tenkte at det bedrer seg nok utover dagen, men det bare økte på. Null søvn, null apetitt. Ikke for det,-om jeg hadde blitt søvnig hadde jeg våget å lukke øyene uansett, for når jeg gjorde det så jeg et jævla fyrverkeri. Det var utrolig ubehagelig.
Da jeg hadde promille var jeg stødig som et fjell, men nå ramlet jeg nesten på trynet bare jeg tro på en ujevnhet,
Sjanglet og skalv som om jeg skulle være kanon full. Utpå natta begynte jeg og spy. Spydde en rekke ganger til det ga seg på morrakvisten.
Dette var på en torsdag. Fredagen gikk og jeg fikk tak i to vival. Det hjalp. Gikk på legevakta på lørdagen og fikk en boks med tyve stykker.
Alle abstinensene forsvant, unntatt utmatthetheten. Det gikk to uker før jeg sluttet å føle meg utmattet.
Vival er vindundermedisin i akutte tilfeller.
Man kødder ikke med alkohol.