Det er god sjangs for at du kan bli bedre, hvis du gir deg selv muligheten til å bli det. Faktisk er det veldig vanlig at de som klarer å skjerpe seg i en sånn situasjon, blir så mye bedre både i kropp og hode, at de føler de kan begynne å ruse seg igjen. Hvem vil du være? Han som går i perioder med å bygge opp alt, rive det ned? Han som river ned alt sakte?

Alt som skal til, er at du starter pausen. Den blir ikke morsom, den blir flat, kjedelig, smertefull, vanskelig. Helt til den slutter å være det, og begynner å føles innholdsrik, euforisk, lett. Og så begynner du å kjede deg igjen... og da må du spørre deg selv:
hvem vil du være?