Til TS: Hvorfor interesserer dette deg så mye?

Det er nok vanskelig å være fattig. Har heldigvis aldri opplevd det selv. Vokst opp under gode og trygge forhold til tross for skilsmisse.
Har skapt mye for meg selv og min familie. Jeg tror nok det er et slit for den eneførsørgende forelderen som har vansker med å få endene til å møtes og jeg tenker på barna. Tenker på at forskjellen til de som har mer kjennes. Ser det hos barn som vokser opp under helt andre forhold enn mine egne. Så det hos venner i berndommen. De har det sikkert nok så fint sammen men jeg tenker at det å aldri kunne få, eller å kunne gi, de tingene eller gjøre de reisene er tøft og vanskelig- i sær for barn. Uansett er det en befrielse å slippe å snu på ørene hele tiden. Ja ja... Har det godt og er takknemlig for det.