Jeg unnlot med overlegg å innledningsvis karakterisere premissene for inlegget, og jeg redigerte det faktisk flere ganger for å spesifikt velge noen ord og formuleringer. Jeg tenkte som følger: Hva om jeg svarte ham i Kina? Eller om 5-10-15 år, i Norge? Det var rett og slett et virkemiddel for å "ta det helt ut" i det litt mer ekstreme, og ikle "de" de samme karakteristikkene som de tilegner "oss". Jeg liker å ta tankene mot det jeg hadde håpet egentlig var absurd fantasi. Samtidig være diffus på grunn av konsekvensene av akkurat dette premisset?

Ser på historier (uten at jeg selv har gått de i sømmene) fra #narkotwitter og hva de graver opp av blant annet koblinger mellom actis, nnpf, foreldre som mister barn, barn som mister foreldre, politiet og utenlandsk kapital i kampen om hva enn slags liberaliseringspolitikk og som helst alene skulle vært beskrevet i bøker der ingsoc ortodokset er nevnt.