Det å si til vennene dine at de kan stjele bare de ikke gjør det i din arbeidstid og ikke sier det til deg er å godkjenne på et nivå at de kan stjele. Det er ekstremt illojalt ovenfor arbeidsgiver og jeg synes absolutt du burde fått sparken, men det er moraliserende fra meg.

Om du var fagorganisert kunne du prøvd få støtte fra dem. Jeg tviler (gitt aldersgruppen din og type jobb) at du er det - og fagorganisasjonen ville muligens lukte lunta uansett og latt deg kjøre din egen sjø.

Du kunne forsøkt rettslig gang, men jeg tviler du verken gidder ta det så langt (og du bør ikke), og ville du klart snakke sant under ed på at du ikke visste noe om vennene dines stjeling? (du visste jo *at* de gjorde det, bare ikke nødvendigivs når).

Å true arbeidsgiveren med mulig rettslig motsvar tror jeg bare ville gjøre vondt veldig mye verre.

Kanskje du kommer noen vei med å lyve på deg total ignorans om tyveriene ovenfor sjefen din - at du sier du aldri visste noe som helst. Så kan du håpe på at sjefen tror deg.

Lojalitet selv når sjefen ikke er der er en fin måte å bygge tillit som kommer deg godt senere.