At materialismen er monistisk per definisjon, er jeg klar over, men det sliter den med, ettersom dets monistiske utgangspunkt ikke er den verden vi har tilgang til, altså den opplevede, men en hypotetisk ytre verden, som vår opplevede verden er en representasjon av. Allerede har en liten dualisme sneket seg inn, og det merkelige ved denne ytre verden, altså at en slik ultrasensorisk virkelighet ville være prinsipielt uoppnåelig og derfor uinteressant fra en vitenskapelig synsvinkel i tillegg til å attpåtil være umulig å forestille seg, ettersom alle dens hypotetiske egenskaper må være fysiske, altså sensoriske, noe man lett kan konstatere ved å forsøke å forestille seg hvordan en slik verden ville sett ut, overses helt.