Hei,

Jeg er plaget med mye søvnparalyse. Begynte ila puberteten med at jeg begynte å bli jævlig søvnig på dagtid. Sovna i timen hvis jeg måtte se på presentasjoner osv, måtte alltid hvile rett etter skole, etc. Så rundt 18 års alder begynte jeg å få periodiske søvnparalyser. Stort sett på ettermiddagen, av og til ved nattestid.

Jeg har il.a voksent liv blitt mer og mer plaget av det. Greia er at når jeg får disse søvnparalysene så blir jeg helt enorm trøtt, nesten som at jeg mister hele energien jeg har fått fra å sove. Dvs, om jeg sover 9 timer fra kveld til morgen, og jeg får et anfall kl 6 om morgenen, faller jeg oftest i søvne igjen og sover lett 7-9 timer til. Døgnrytmen ble ganske fucka periodisk, og nå er jeg i et kronisk dårlig søvnmønster.

I etterkant at jeg begynte med aduvanz for adhd, fikk jeg mindre søvnparalyser, og trangen for å sove på dagtid/ettermiddag har også kraftig minsket. Men jeg har foretatt et jævlig dårlig søvnmønster.. Jeg prøvde først melatonin, og så Seroquel på resept for å nullstille søvnsyklusen min, men har prøvd i et år nå og sliter enda.

Det som er problemet mitt er at melatonin i seg selv hjelper ikke nok for å få meg til å sove, og Seroquel gjør morgenene enda vanskeligere å stå opp til. Om jeg doserer over 1mg melatonin og 25mg Seroquel, får jeg søvnparalyse nesten hver eneste natt!


Jeg mistenker utrolig nok at det er serotonin syndrom? Om morgenen har jeg alltid ekstremt sterke Lucid dreams, og det er i hovedsak det som forhindrer meg i å våkne opp. Jeg er for trøtt til at hjernen er våken om morgenen, og tenker omtrent ikke før jeg slår av alarmen. Dama kan snakke med meg om morgenene uten at jeg husker det! Skillet mellom ekte våkenhet og fantasi er for vagt til at jeg "skikkelig" våkner.

Det som da skjer er hvis jeg tar Seroquel, får jeg enda sterkere Lucid dreams om morgenene, og at jeg nesten er "ruset" i dem! Jeg har også vært Lucid dreaming om nettene, og vårt våken nok i sovende tilstand til at jeg har hatt veldig klare og sterke drømmer. Jeg har f.eks hatt drømmer rundt viktige minner med familien, og da kjente jeg en eufori i hodet, som plutselig ble så sterkt at det ble sviende og brennende i hele hodet mitt! En så sterk kjærlighetsfølelse og eufori som gjør at hjernen tar skade av det, men jeg ligger helt paralysert i kroppen og klarer ikke bevege meg, med øyene fortatt lukket. Jeg har hatt slike spesifikke opplevelser flere ganger, og alle gangene har vært med Seroquel 50mg, eller 25mg med minst 1 ,mg melatonin. Wtf?

Jeg har hatt mange andre tilfeller hvor tilsvarende sensorisk overload har skjedd, uten at det har vært knyttet til sterken følelser. Andre ganger har det hørt ut som at verdens største humle har vært i øret mitt, og vibrasjonene fra vingene sprenger trommehinnene mine 40000 ganger i sekundet. men da har jeg ikke vært klar nok i hodet til å skjønne hva som skjer.



Jeg leste litt på nett og tilsynelatende så er Seroquel en serotonin agonist for en spesifikk type reseptor, mens den er antagonist for alle andre typer serotoninreseptorer. kansje jeg tenker for anektodalt, men med tanke på hvor ofte disse anfallene skjer ved bruk av Seroquel og at jeg har hatt såpass mange episoder hvor jeg har blitt arrestert i anfall hvor det føles ut som elektrosjokk eksorsisme i brennende nevronbaner, rett etter en kort euforisk drøm som handler om familie eller andre nære relasjoner, så virker det til å være noe kjemisk spennende i dette?


Kom gjerne med innspill til hva det kan være, hva jeg bør gjøre, evt om det finnes annen medisin jeg bør be legen min om å få prøve.


Jeg har blitt testet for "vanlig" epilepsi og det har jeg ikke. Har oppsøkt helsevesen for hjelp men de krever at jeg får en god søvnrytme først... Noe som er essensen i hvorfor jeg har prøvd legepreparater i det hele tatt.