Kjenner meg veldig igjen. Fra det med å tenke/simulere selvskading, til lyving for å fremstå som bedre enn jeg er, eller gi en versjon som jeg skulle ønske jeg var. Musikk er også stor del av livet mitt, mye trist fordi det er noe avhengighetsskapende i å dyrke det mørke/depresjonen.

En venninne av meg sier ofte at hun tror jeg er bipolar, men ingen psykolog har konstantert med det enda, så velger å følge det enn så lenge. Er dog diagnosert med depresjon. Du virker fortsatt som du er oppegående, men du sliter med en del. Ta tak i det asap. Det kan hende du fikser dette selv, men det er ingen bedre skikket til å hjelpe deg med dette enn en psykolog. Det er en del ventetid så gjør det så fort som mulig. Det krever ikke mye av deg egentlig, det vanskeligste er å innrømme at du trenger hjelp. Du gjør det ved å kontakte legen din feks på nett, eventuelt kan du kontakte helsestasjonen for unge der du er så får du hjelp med en gang. Kommer an på alderen din.