View Single Post
Takk for gode svar. Kanskje jeg bør gi psykologhjelp et forsøk til. Har vel pratet med en 4-5stk og ikke vært særlig fornøyd med noen av dem. Det kan vel også nevnes at jeg er kjent for å være jævla sta, og tar skjelden imot hjelp frivillig.

Det du sier *pi; Ja jeg hadde en røff oppvekst med foreldre som var ganske fraværende, brydde seg fint lite, og som skilte seg før jeg ble født, det kan sikkert ha en sammenheng med alt dette. Men jeg har som sagt heller aldri manglet noe i form av penger, klær, mat osv, men har som sagt heller aldri vært bortskjemt. Heller motsatt... Høres sikkert litt merkelig ut men det er sånn det har vært. Det kan nevnes at de 10+ åra jeg bodde fast hos min mor, var det endel flytting (gikk på barneskolen på denne tida), så det kan ha påvirket meg litt i form av å måtte "starte på nytt" på 4 forskjellige barneskoler mellom 1.-7.kl.... Men føler den dag i dag at det egentlig ikke betydde så ekstremt mye..


"Det er utrolig skummelt å oppleve de tankene der, hvor behagelig det er å tenke på. Utrolig ekkelt. Men det er lang, lang, lang vei fra dit til å faktisk gjennomføre. Slike tanker er ganske vanlige. Og likevel - kommer du dit at du begynner med konkrete planer, så må du si det til noen. Det er kjempeviktig. Om ikke annet så ring en hjelpetelefon. Det kan du forsåvidt gjøre lenge før du kommer helt dit også. ""

Ja, synes også det er skremmende, jævlig skremmende. Disse tankene har nok kommet gradvis oftere det siste året ca...



Ang. arbeid/jobb har jeg ingenting å "klage" på her. Kanskje en ny by og start (igjen) kunne vært noe, vet ikke helt.... Veldig vanskelig å si..

Har mulighet for å betale for privatpsykolog og, men som sagt tidligere skjærer det i sjela mi å "ta imot" hjelp, få hjelp. Fikser det jævla dårlig og har en stor jobb å gjøre på den fronten. Men når det er sagt, hjelper jeg gjerne venner eller bekjente med hva som helst. Det gjør meg ingenting..

Har i det miste god tid til å tenke mye (dette har faktisk forværret situasjonen for meg flere ganger og), men må få snudd holdninga. Vet bare ikke hvordan..

Har lest endel om hvor mye høyere selvmord-og depresjonsstatistikken har gått opp i Norge de siste åra. Skremmende greier..