Kult innspill, åpenhet er bra! Jeg har ofte problemer med å være 100% åpen selvom jeg fronter at man skal være det, som kanskje er et paradoks, men det er vel heller det at jeg vet det er jeg som eventuelt bare har noen rare sperrer. Selv på et anonymt forum er dette litt stressende selvom det ikke er noe å stresse over, så nå skal jeg benytte denne posten til å være åpen.

Akkurat i dag går det bra. Dvs, skal møte en god kompis jeg ikke har sett på et par år i tillegg til bestekompisen min. Har aldri klart å kvitte meg med reiåsefeberfølelsen fra da jeg var kid så det kribler noe jævlig i magen og jeg er rastløs riktig nok, men det er bare fordi jeg gleder meg sånn! Jeg driver og krangler med Nav om dagen så humøret går litt opp og ned, og corona isolerer som kjent noen og en hver så det hjelper ikke på. Har blitt en del GHB den siste tida men tenker jeg skal gi meg med det helt, tenker å kaste det jeg har igjen etterpå. Jeg har til tider et rusproblem må jeg vel ærlig innrømme, har hatt en røff oppvekst (tidvis i hvert fall) som innhenta meg mer enn jeg hadde forestilt meg da jeg skjønte hva som foregikk, uten at jeg skal hijacke tråden med akkurat det. Uansett, grunnen til at jeg krangler med Nav er at jeg har krav på ung ufør som en sikker inntekt siden min blindhet gjør at jeg har nedsatt jobbkapasitet for å gi meg en sikker inntekt så jeg i framtida kan ta opp lån for å kjøpe leilighet osv. Skal jobbe på siden men det er ikke bare bare å finne seg jobb når man ikke ser, både som følger av arbeidsgiveres vegring mot å ta i mot synshemmede og tilbudet der jeg bor, har ikke penger til å bo i hovedstaden atm. Går på tiltakspenger men søker nå også sosialhjelp i vente på at søknaden skal behandles søknaden om ung ufør altså. For lite AAP har jeg også fått i alle disse åra så jeg skal gå for å få tilbakebetalt det også. Da er det frustrerende når man har et system som så konsekvent unngår å svare på det jeg spør om eller komme med intetsigende ordsalater av noen møkkasvar når de først kommer med noen og viser generelt 0 forståelse for min situasjon typ, at all! Det har nå gått så langt at jeg har kontaktet advokat, en som etter sigende kan det han driver med og han er Hvist en kløpper på å ta Nav på kynismen deres. Digg å prate med en så imøtekommende, rett på sak kar som det lyser lang vei at vet hva han holder på med. Dere som tror det bare er å knipse for å få stønader trenger enten en reality check eller har hatt griseflaks, særlig med innstrammingene som den blåblå regjeringa nå har kommet med. Hadde det ikke vært for jævlig snille besteforeldre med penger hadde jeg kanskje vært på gata by now, worst case men det kunne absolutt vært et faktum. Så det er det jeg har fylt dagene med konstant helt fra slutten av Februar er det vel, om jeg ikke husker helt feil, korttidsen min er blitt svekka etter litt for mye røyking opp gjennom. Bedre nå som jeg har holdt det til et minimum men merker at det har gjort skade. Jeg som ellers har hatt og har på en del punkter fortsatt, autisthukommelse på ting jeg brenner for finner det provoserende.

Søknad om legater skal jeg også sende inn for jeg må få kommet i gang med å lage musikk. Det er to ting jeg føler jeg med hånda på hjerte kan si jeg kan/mesterer, musikk og mennesker, flink til å lese folk og er flink sosialt. Alt annet går under kategorien tvilende. savner også kjærlighet, har møtt ei dritbra dame for en tid tilbake (ett år for å være presis), og hun er det beste som har skjedd meg på lang lang tid. Vi er veldig like som person men corona og det faktum at jeg instinktivt har en irrasjonell frykt for å føle meg som en masekopp gjør at jeg har drøya og drøya med å skrive. Nå skal jeg faen meg benytte anledningen til å gjøre det rett etter jeg har fullført dette innlegget for jeg vet hun vil si ja og jeg vet vi vil få det fett! Håper jeg da, hehe. Hun er lik som meg på det punktet merker jeg, faktisk enda verre og det høres kanskje litt rart ut, men det får meg til å føle meg trygg. Det her er ikke noe jeg snakker med hvem som helst om, men det er ikke bare bare å skaffe seg dame når man ikke ser alltid. Vi er alle utstyrt med fordommer, jeg også så jeg klandrer ingen men det er deilig å ha ei i bakhånd som godtar meg fullt og helt for den jeg er. Å Hooke som blind er fullt mulig så klart, men du må regne med å bruke litt mer tid på å lære deg greiene enn dine seende kompiser rett og slett. det er ikke oss blindinger som blir incels for å si det sånn, vi vet at vi er annerledes og jobber utifra det utgangspunktet. Mange søker imidlertid til en symshemma partner da mange føler en trygghet i det som er fullt forståelig men miljøet er ikke stort og jeg har litt andre preferanser enn andre blinde eller svaksynte på noen punkter kan man si. DA er det faktisk digg å vite at i mer frigjorte miljøer ser man forbi sånt.
Vet ikke om dette fulgte trådens kriterier men jeg tror det, i hvert fall sånn jeg forsto OP.

Jo, en ting til for faen! Neste Onsdag skal jeg inn til Ullevold sykehus for å kartlegges, muligens gentestes. Det har seg nemlig sånn at øyesykdommen jeg har LCA, forskes på i forbindelse med genterapi, som enkelt fortalt betyr at jeg kanskje, men bare kanskje skal kunne få se! vi vet ingenting enda men fy faen så spennende det er! Å faktisk kunne se har vært drømmen hele livet og nå er jeg ett skritt nærmere! det har blitt gjort suksessfulle behandlinger i statene, men jeg må ha såkalt mutante gener for at det skal funke.