Vel, det er akkurat dette med definisjonsmakt som har vært mitt personlige aber med feminismen. Da jeg først ble introdusert for feminismen som en likestillingens ideologi, så syntes jeg alt hørtes veldig fornuftig ut, og jeg begynte raskt å kalle meg en feminist. Jeg kalte meg feminist ganske lenge, men etter hvert møtte jeg mange meninger som mildt sagt var helt på trynet, også dem under feministfanen. Jeg forsøkte å finne ut om jeg hadde misforstått hva feminisme er, men alle objektive kilder jeg fant gav meg medhold i mitt opprinnelige syn. Likevel kranglet feminister med feminister om hva feminisme egentlig er for noe. Også andre mennesker jeg møtte, feminist eller ei, hadde vidt varierende synspunkter på hva feminisme egentlig dreier seg om, og jeg ble ofte satt i (feil) bås.
I stedet for å entre langtekkelige diskusjoner med absolutt alle jeg møter, så sluttet jeg å kalle meg feminist. Jeg sier ikke at jeg ikke er det, men jeg orker heller ikke å bære den fanen lengre. Det hjelper ikke at Wikipedia, ordboka og leksikonet gir meg rett i hva feminisme er, når flesteparten av dem jeg møter og snakker med er uenige eller har en annen oppfatning. Jeg kan (eller vil) ikke ta det på meg å drive voksenopplæring på alle jeg møter. Kort sagt: Det hjelper ikke å ha «rett» når så få andre gir deg rett.

Så der har du egentlig problemet jeg har med feminisme. Så lenge feminisme er såpass langt unna å bli oppfattet som et entydig begrep, så orker jeg ikke å kalle meg det lengre. Det er såpass mange selvproklamerte feminister jeg ikke under noen omstendigheter vil identifiseres med. Dette til tross for at synspunktene mine egentlig sammenfaller veldig med ordbokdefinisjonen av feminisme. Etymologien i ordet gjør det jo heller ikke noe lettere å banke inn ordet som et rent likestillingsbegrep. Kanskje et annet ord (entropisme?) faktisk kunne vært fordelaktig for mange av dagens feminister.

Dog, om man først skal prøve å argumentere for hvem som skal få definisjonsmakten, så er det noen kandidater jeg tenker vi kan forkaste først som sist; alle med «radikal» i tittelen, alle åpenbare psykiatriske tilfeller, og alle som ikke har noen som helst interesse av å kalle seg feminist selv. Tenker nå jeg, da.