Hei igjen! Så hyggelig å bli oppfordret til å skrive en oppdatering. Det har ikke gått mer enn en måned siden sist, så det er litt begrenset med ting å rapportere kanskje. Men jeg kan fortelle den gledelige (for meg) nyheten at jeg tar "MNF990 - Vitenskapsteori med etikk" dette semesteret. Det pågynte denne uken og er et intensivt opplegg med 2 timer forelesninger etterfulgt av to timer gruppearbeid/diskusjon på tirsdager, onsdager og torsdager i 3 sammenhengende uker. Bortsett fra at jeg må opp klokken 07:00 hver morgen kontra min vanlige 09:00, så liker jeg det faktisk! Det er deilige avbrekk fra det ellers tråkige arbeidet jeg holder på med, og jeg får møtt mange andre hyggelige og oppegående PhD studenter fra hele det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiB.

For de som ikke vet så er kurset en obligatorisk del av alle ph.d.-studier i Bergen (resten av Norge også, vel?). Meningen er å få kandidatene til å lære om og reflektere rundt etiske problemstillinger som kan oppstå i forskning, spesielt sin egen, samt å få en innføring i grunnleggende vitenskapsteori. Siden jeg holder på med ren matematikk er ikke de etiske problemstillingene så tilstedeværende som i andre mer empiriske fag, men det er allikevel interessant å lære om forskningsetikk og vitenskapsteori, og ikke minst diskutere vanskelige problemstillinger med kløktige folk.

Utover det så skal jeg besøke min veileder i Stockholm tidlig i mars. Vi har hatt noen møter gjennom Skype som har gått overraskende bra og bedre enn jeg fryktet, og jeg har for faen i hælvette fått en egen idé som veilederen syntes var ganske god og verdig etterprøving. Jeg liker den godt selv, så det hadde vært knall om den bærte noen saftige frukter. Uansett så gjør det at jeg har noe litt mer konkret å jobbe med for tiden fremfor å kave rundt i mørket og surre bort tid med å lese alt mulig annet. I tillegg skal jeg holde et seminar om prosjektet mitt om noen uker, og det gleder jeg meg til!

Til slutt kan jeg si at disse tro-tre oppturene ikke har gjort så mye med følelsen av "imposter-syndrome" og at PhD'en stort sett er bajs. Jeg har snakket mye om livet utenfor akademia med andre PhD studenter, tidligere PhD studenter samt de som så seg fornøyd med en master. Det har vært deilig, fordi følelsene jeg har deles av så og si alle jeg har snakket med. Jeg leker derfor litt med tanker om forskjellig type arbeid jeg kunne gjort istedenfor dette, men jeg innstiller meg på å prøve å fullføre som et minimum. Det er jo litt kult å si at man har doktorgrad i matte, er det ikke? Eller kanskje det bare er tidenes største cockblock