Jeg jobber med teoretisk hoeyenergifysikk. Spesifikt jobber med noe som heter holografi (og mer spesifikt AdS/CFT), som er en relativt nylig oppdagelse som knytter gravitasjon (og strengteori) til noe som heter Yang-Mills teori. Det er merkelige greier, men det viser seg at man i noen tilfeller kan beskrive en gravitasjonsteori i et gitt antall dimensjoner med en teori som ikke inneholder gravitasjon i et rom med en dimensjon mindre. Det finnes en slags ordbok, slik at man kan gjoere beregninger med en teori og deretter oversette resultatet til den andre teorien. Noen beregniner er gjennomfoerebare i den ene teorien mens de er umulige i den andre teorien (med dagens teknikker). Likevel kan vi faa svaret i den vanskelige teorien ved aa regne i den lette teorien og deretter oversette resultatet til den andre teorien.

Man kan bruke denne oppdagelsen til to spesielt interessante ting: (1) man kan studere Yang-Mills teori (hvorav standardmodellen for partikkelfysikk er et eksempel) i et regime hvor vi tidligere ikke har hatt teknikker for aa studere disse teoriene ved aa studere klassisk gravitasjon i fem dimensjoner. (2) Man kan bruke Yang-Mills teori, som vi vet ganske mye om, til aa proeve beskrive kvantegravitasjon, som vi knapt vet noe om. Holografi (AdS/CFT) ser ut til aa gi oss den foerste konsistente beskrivelsen av kvantegravitasjon, noe som er ekstremt interessant, til tross for at denne kvantegravitasjonen ikke er den som beskriver vaar verden. For oyeblikket jobber jeg med punkt (1), men jeg er definitivt interessert i (2) ogsaa. Jeg har dog ikke nok kunnskap til aa kun bidra med noe som helst paa (2) enda.

Angaaende aa starte PhD uten mastergrad: dette er ikke uvanlig i England, og i USA er det normen. I USA er dog doktorgrader vanligvis 5-7 aar, saa det kompenserer for at man ikke har mastergrad.

Skjoenner ikke helt hva du mener med sleip. Det handler ikke lenger om aa levere det som forventes. Ingen forventer noen ting. Du maa tilby noe som andre forskere er interessert i, eller saa er det ingen som bryr seg. Men dersom du synes det er enkelt aa finne nye resultater som andre bryr seg om, saa har du en straalende potensiell karrier foran deg i akademia

Eller, hvis du tar en PhD som ikke er basert paa publikasjoner, saa kan det godt vaere du kan skrive en PhD om et tema ingen bryr seg om. Men da ender den akademiske karrieren din der uansett.

Kravene for aa publisere i en serioes journal er de samme, uavhengig av om du er bachelor-student, stipendiat eller professor. Kravene til de forskjellig journalene varierer dog stort. Du kan skrive en tilfeldig artikkel og proeve aa publisere den, men dersom journalen ikke anser forskningen din som interessant saa vil de ikke publisere den, uavhengig av om det du har funnet stemmer eller ikke. Klart, jo lengre ned man gaar i kvaliteten til en journal, jo lettere blir det aa publisere. Er man villig til aa betale kan man publisere hva som helst i en eller annen scam-journal. Men da kommer ingen til aa lese det. Forhaapentligvis vil ikke de fleste serioese universiteter gi en grad for slikt, men det finnes nok unntak.