Disclaimer: Jeg er med i denne greia her (https://tv.nrk.no/serie/innafor) @41:10 for episode 1. Som er en forespeiling for neste episode, som betyr at jeg da kommer i den. Nuvel. Skrekkblandet fryd.

Jeg kan si litt om min opplevelse. Jeg leste posten som Emma skrev, på diskusjon.no/samfunn/seksualitet, og tok kontakt som antagelig den første som ringte. Hvorfor ikke, tenkte jeg, perfekt anledning til å smi mens jernet var varmt, fordi jeg lenge har ønsket å sette tematikken på dagsordenen på en slik måte at den med fordel kan tas stilling til. Skal forklare hvorfor, ser om jeg får pakket det inn til slutt. Uansette, vi preika og ble enige om at Annemarte skulle ta videre oppfølging. Oversatte så posten fra diskusjon.no og postet den på det eneste støtteforumet for pedofile (og hebefile), av pedofile, nemlig virped.org .

Derav fikk de kontakt med en rekke andre (etter noe anbefalinger fra meg og en admin som hadde truffet Annemarte), som jo var positivt fordi da kunne de yngre medlemmene av virped som sliter med sin selvfølelse, selvidentifikasjon, og opplevelse av egenverd samt usikkerhet og mistilpasshet rundt flere ting, velge å ta kontakt istedenfor at NRK leita seg frem til kun overgripere som loven har registrert, samt eventuelle særinger. Om det egentlig ble til at NRK valgte å ta kontakt med disse eller ei, vil neste episode vise. Så langt tviler jeg basert på hva jeg har fått fornemmelsen av.

Foresten et sidespor: Virped kjører pedalen flat på å tilby et trygt forum uten tull rundt barneporno og lignende idioti som forsvarer sex med barn, og er slik sett et ganske unikt initiativ som gjør at de kan holde gode kommunikasjonslinjer med forskere og terapeuter, og faktisk hjelpe de som søker seg hen dit, med råd og videre henvisning og veiledning.

Jeg synes det er veldig positivt, og det er flere ting der som starter opp som gode initiativer, som en støttegruppe for partnere av pedofile som ønsker å få ting til å fungere, og chattekanal for unge pedofile eller andre som er usikre.

Det er et lite sidespor, men sånn bare for å orientere om det som kanskje ikke blir dekket så mye av media som jo er avhengig av å spille på følelser og jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, "rettferds-harme"?

Jeg møtte til intervju, ble møtt av Annemarte Moland og så begav vi oss til kaia ved Operaen, hvor vi traff Emma og kameradama. Jippi. Tre damer, og meg, som liksom skal sitte der og være dønn ærlig fordi noe annet er jo bare bortkasta hvis jeg vil gi dem saklig informasjon som de kan bruke videre. Og det har de jo gjort etter aller aller beste evne (jeg er imponert, faktisk), og jeg synes spesielt denne: https://www.nrk.no/ytring/pedofili-_...uet-1.13802521 var utrolig godt skrevet. Kort, konsis, enkelt fornuftig.

Tilbake til intervjuet, de trykket på meg noe inkognito-skroteklær fra et eller annet dødsbo, jeg følte meg som verdens største lasaron som mislykket forsøker å virke ikke-suspekt der jeg går ved siden av Emma i klær som koster tre-fire ganger det jeg ble dytta på, vi tok noe filming hvor jeg gikk og snakket med henne og pludre-pludre, og så var det litt frem og tilbake mellom å sitte på bryggekanten og prate og ete noe på en brødblings-butikk. Hvor det også ble filmet, hurra. Totalt ikke mistenksomt å sitte innen hørbart område fire meter fra disken, og lese innholdsfortegnelse fra en viss bok fra et visst universitet i et visst land som kjører et visst prosjekt som er unikt på verdensbasis.

Men akkurat den boka ville de veldig gjerne ha tak i. Og den er ikke publisert.

Så satt vi da på brygga, og preika om forskjellig. Litt synd at jeg ikke ble forespeilt hvilke spørsmål som kom, for da ble det mindre mulighet til å forberede svar formet etter Innafor sin vinkling.

I det store og det hele opplevde jeg intervjuvet som saklig, skjønt det bar preg av at hele greia er et vanskelig tema og det er umulig for folk uten spesiell interesse, å engang komme i nærheten av å forstå enkelte ting. Men jeg hadde bestemt meg for å møte, fordi for noen år siden, så snakket jeg med en pensjonert amerikansk etterforsker som i sin karriere hadde spesialisert seg på nettopp overgrep mot barn. Han forstod jo hvor jeg kom ifra, men vi hadde en helt grei drøfting, og han delte en historie med meg som jeg aldri kommer til å glemme.

En kar hadde lokket en ti år gammel jente i nabolaget, inn på soverommet sitt, og det hadde vist ikke gått så bra, fordi han fikk panikk og drepte henne. USA er landet hvor pedofile overgripere virkelig får gjennomgå i fengsel, hvor de risikerer ting som jeg ikke vil beskrive engang. Og da gjør folk hva som helst for å unngå å havne i fengsel, fordi de er vettskremt. Skremt fra all forstand, og handler i desperasjon.
Som denne artikkelen er inne på: http://www.cracked.com/personal-expe...lia-worse.html
Remember what we said about Germany's Prevention Project Dunkelfeld? Well it's only possible because, unlike most countries, Germany has no mandatory reporting law for pedophilia. Does it work? Well, it's kind of impossible to know right now. But it's worth noting that for every two kids who die of abuse in Germany, 27 die in the United States.

Noen velger å kjøre på logikken "to kan holde på en hemmelighet, hvis den ene er død". Fordi straffen for drap av et barn er den samme som straffen for sex med et barn i praksis i USA. Eller, det oppfattes som at det kan være det.

Jeg vil helst unngå at slike amerikanske tilstander kommer hit. Allerede hadde vi et tilfelle utenfor Gjøvik, hvor en kar ble brent levende. De bør vi ikke få flere av. Skjer det, da er det ikke et engangstilfelle, men en trend. Da begynner folk å tenke på risiko-eliminering. Derfor stilte jeg opp for NRK, selv om det kan medføre personlig risiko for meg selv. Fordi jeg mener det er viktigere om jeg kan bidra til en opplysning og en debatt som kan redde barn, enn å tenke kun på min egen sikkerhet.

Jeg kan svare på enkle spørsmål om dere ønsker, men jeg vil helst la NRK nå få sende disse dokumentarene ifred og så kan man diskutere på bakgrunn av det.