Nei, enkelt å greit gjør det tydelig at du ikke takler å høre på klaging hele dagen. Det har jeg gjort, og ja, noen har blitt fornærmet, men det er mye enklere for alle parter enn å blande inn ledelsen. Bare fortel de hvor heldige de egentlig er, hvordan det kunne vært. Ditt mål er å slippe å høre klaginga dems? Ikke å bli stempla som hverken helt eller tyster. Noen arbeidsplasser bare er sånn, det skyldes uvitenhet, ukultur, mangel på evnen til å finne på noe annet å prate om.

Jeg er så ferdig med sånne steder og sånne folk. Bare si at "du blir negativ, deprimert og tappet for energi selv av å høre på det hele dagen." Eller den mindre pedagogiske "hold kjeft, slutt å syte. Hvis lønna er dårlig, hva faen gjør du her? Jeg har da for faen egne problemer og akkurat den samme lønna, men jeg går ikke rundt og suttrer som ei kjerring for det." Med verstingene er det bare å gå for nr 2 med en gang for de tar tydligvis ikke et hint, eller husker noe annet enn den surheten de har mot andre etter å ha blitt "tråkka på", problemet er bare at de ikke ser at de tråkker på andre hver gang de kjører en fuckings monolog uten å se på kroppsspråk og respons om du i det hele tatt har lyst til å høre dette gang nr 99999. Tror det skyldes åreforkalkning i hjernen, men hadde vært fint om noen kunne belyse dette? Siden det eksisterer så mange av dere der ute håper jeg noen kan forklare hvordan denne tilværelsen fungerer og føles.

Du merker det jo selv, det surner hele fuckings dagen. Du råtner innvendig og hjernen mugner bort. En ting er å høre på litt klaging. Men å være ett sted i halvparten av din våkne tilstand å høre på sånt møl må du ikke gjøre i lengden. Det siste du burde gjøre er å begynne å gi de av lønna di, step 1 I ett trinns programmet "how to become a bitch". Dessverre blir fort godhet sett som svakhet, selv om disse to ikke har noe sammenheng. Hvis du absolutt skal innom ledelsen burde du heller spørre om gutta kan få jobbe overtid fordi det virker som de har spillegjeld eller et ekstremt pengebehov. Du er bekymret for situasjonen deres og håper at ledelsen gir de en kjempesjanse til å få arbeidet inn så mye de måtte trenge slik at de kanskje kan få det bedre med seg selv så fort som mulig.