La oss ta forbehold om at alt dette er smak og behag.
Tror jeg så nesten hver episode av Mot i Brøstet når det gikk på tv og syntes det var veldig morsomt. Hvorfor det ikke er morsomt nå vet jeg ikke helt, var det egentlig morsomt i utgangspunktet eller var jeg bare riktig alder? Var barn. Seinere syntes jeg Team Antonsen var veldig morsomt, og jeg holder det vel fortsatt som noe av det morsomste fra norsk tv. Men jeg har ikke sett mer enn et par sketcher siden det gikk på tv, kanskje det har gått samme veien

I amerika f.eks så har man en kultur for standup og en oppbygd rute komikere følger. I norge har vi komikere ansatt av tv-kanaler og staten. Vi har sketcher og gameshows med moderate morsomme folk som kan improvisere omringet av politikere, influensere og andre downers. En tradisjon for revyer

Jeg er ikke vanligvis den som argumenterer for sosialdarwinisme, men i akkurat dette feltet virker det som det nesten kreves for skvise frem de beste, mest interessante folkene. Du finner ikke nødvendigvis gull bland de først i rekka som lever som Madonna. Men de litt bak som har fått bare dører smellt i ansiktet gjennom en hard bransje, med sin tunge baggasje som de gradvis har gjort til noe morsomt, underfundig eller relaterbart. Og kan leve av det. De har ofte noe.

Har muligens noe med størrelsen på landet å gjøre. Kanskje vi har alt for spesifikke små kulturer inni fjordene våre at man må regulere materialet for mye for hver mil man reiser.
Svært få komikere som fokuserer på folk over rølpe alder, blir mye sexprat, lyder og grimaser.

Otto Jespersen er bra til tider, men han er basically en norsk Lewis Black

HÅVARD LILLEHEIE???!! Hvor mange mil med nrkuk har han sugd for å få tittelen komiker.

Det blei en lang rant. Var egentlig bare svar på hvorfor jeg er negativ til norske komikere. Vi har vel laga et par bra komedier, likte Svidd Neger. Den holder seg faktisk ganske bra fordi den var så uttafor i første omgang. og Ulver, omg