Jeg har ruset meg alene før, på alkohol, men følelsen når du våkner dagen etter uavhengig om du var sammen med andre eller ikke? Fytti rakkern! Alkohol er tungt på alle måter. En kveld med moro på det, er som å skrive under på at du må bruke de neste 2-3 dager på å ha det dårlig fysisk og psykisk.

Jeg har også prøvd små mengder speed, og det har ikke gitt noen problemer. tok lite nok til å ikke få forstyrret søvn, men matlysten forsvant så det ble ny utfordring og etter hvert kom nervøsiteten. Det var egentlig litt ekkelt å kjenne at man får så andre behov.

Kjenner flere som bruker hasj av og til.
Har ikke så mye å si om det, men jeg er oppvokst med foreldre som aldri har vanket i miljø der det har blitt brukt noe slik og aldri prøvd selv. Hasj var sååååå farlig og jeg måtte holde meg langt unna vennen til venninna mi fordi det gikk rykter om hasj der og det kunne gå såååå galt om jeg fikk det i meg. Og rørte man hasj var man dømt til å bli narkoman og begynne med sterkere ting. Storkriminelle i hennes øyne.
Helt til jeg flyttet for meg selv for å utdanne meg og det var overraskende mange som blandet litt narko inn i festlivet. I tillegg var det ei venninne som røyket av og til utenom fest. Jeg prøvde hasj men virket ikke. Utviklet sosial angst fordi jeg følte meg dømt til å havne i fengsel bare pga det, fordi jeg hadde så hysteriske foreldre på mange områder. Nå er jeg voksen og har kjent på kroppen hva fylla gjør (drikker aldri nå) og har prøvd speed i små mengder. Det var ikke så farlig som foreldrene mine ga uttrykk for. Det jeg ville få frem her er at den dag i dag er de noen nervevrak, selv om det pøses på med meditasjon. Aldri noen bruk av legemidler.
Jeg er ikke nervevrak i like stor grad. Jeg ser på rusmidler som noe som kan få kontakt med forskjellige sider av deg. Men har lært meg dårlig samvittighet for å "jukse vekk" virkeligheten. Vet ikke om vi kan ha samme syn på folk som bruker angstmedisiner jeg?