Har opplevd noe av det samme. Sto i vinduet på rommet mitt og kikket ut over nabolaget, husene hadde ansikt. Ble stående og si "allå" og vinke til husa på en SIM aktig måte.

Under samme trippen husker jeg at jeg sto på trammen utafor utgansdøra, turte ikke ta det lille skrittet ned på bakken (som bare er noen få cm) fordi denne avstanden varierte mellom å være en forminska dvergetramm og et stup!