Sitat av
SkyMarshal
Okey. Jeg orker ikke gå gjennom en hver post her. Med det sagt, om jeg skulle fremstå sytete og svak så var vel det noe av poenget. Jeg fremmer et problem og noe ihvertfall jeg anser som spennende å diskutere. Jeg vil ha meg frabedt at det skal bli en diskusjon om meg som person. Ikke fordi jeg har noe imot å snakke om meg selv, men fordi problemstillingen er mer spennende enn å diskutere meg.
Med det sagt. For å presisere hva jeg prøvde å henvise til. Hypergamy og kvinners evige evne til å forlate en mann som ikke lengre lever opp til hennes fantasi og idealer skremmer meg. Eksen som jeg var samboer med i 3 år, og høst sannsynlig det smarteste mest rasjonelle mennesket jeg har møtt i lovet mitt, hadde en ny type 1 måned etter at jeg flyttet ut. - Shes not yours, you are her project right now -
Deres evne til å alltid lete etter noe bedre, aldri være fornøyd, og makten de får når du først skulle være dum nok til å falle for dem og slutte å flørte med andre jenter. Den følelsen er vond.
Jeg får avslutte med å si at jeg er verken stygg eller dum. Jenter var aldri vært noe problem å få for meg, men jeg kjenner på følelsen av at jeg aldri vill hengi meg 100% til noen som jeg føler er predisponert til de overnevnte prinsippene. Hvordan kan man rasjonelt sett gjøre det?
Kanskje jeg er for opphengt i kontanter og tryggheten set medfører seg. Kanskje trives jeg best med trygge og faste rammer mer enn folk flest. Uansett sliter jeg med å se hvordan man enten kan leve i et forhold der man reserverer følelsene sine, eller gir 100% og statistisk sett vet at det kommer til å bli en vond slutt.
Det politiske aspektet ved dette orker jeg ihvertfall ikke diskutere her og nå, det er klart at verden er tilrettelagt det svake stakkarslige kjønn, velkommen til der 20 århundre.
Alle skrivefeil får Android og Glenfiddich ta.
Du må også ta i betraktning at selv om du skulle ha rett, og kvinner på generell basis har slike predisposisjoner, så vil det alltid finnes individuelle forskjeller. Du kan finne kvinner som er like som deg selv i holdninger basert på nøyaktig gener og miljø, til tross for de hypotetiske presisposisjonene om å aldri være fornøyd ol. hos kvinner.
Det betyr ikke nødvendigvis at alle forhold virker bra, eller at man virkelig kan være lykkelig i all tid mens man utsetter seg selv 100%. Ettersom hvordan jeg tolket innlegget ditt så er du (i følge tankene du har om disse predisposisjonene,) redd for å være helt sårbar i et forhold fordi disse kjønnsbaserte predisposisjonene vil føre til en ustabil dynamikk i forholdet hvor du er på den tapende enden.
Jeg tror det ligger noe i hva du sier, men tankene mine er at det også kan være komplett uavhengig av disse såkalte predisposisjonene.
Uavhengig av hvilket kjønn det gjelder, dersom en tilbringer mye tid sammen vil det gnisse. Vi har alle våre ugjevnheter på personligheten, litt som nøkler. Jo bedre man passer sammen jo nærmere vil man komme. Men uansett hvor godt man passer sammen, vil en til slutt komme så nærme at det begynner å gnisse. Det er kanskje her de fundamentale forskjellene imellom menn og kvinner viser seg også. Men selv om det ikke er slik, er det kanskje lurt å ikke være helt avhengig av partneren din over lengre tid, og skape litt intensjonell avstand i forholdet for å få det til å vare.
Dette er noe som jeg har sett blitt gjort i familier ofte. Det er mange som ikke klarer å være for lenge med foreldrene sine, nettopp fordi det oppstår gnisninger. Dersom du for eksempel er en ung voksen og prøver å spare penger til leilighet, kan gnisningene innad gjøre at du blir tvunget til å flytte på hybel eller studioleilighet istedet for å bevare et godt forhold til foreldrene dine.
Det samme prinsippet tror jeg kan gjelde forhold, at man har en fast person som en passer godt med, og kan lene seg komplett på i kortere perioder hvor livet er tøft, men at man ellers gjerne har relativt frittstående liv med egne vennekretser OL. uten at den andre involverer seg for mye i det.
Dette er mye basert på hva jeg har opplevd med min egen kjæreste. Når vi bor oppå hverandre og den ene parten blir for avhengig av den andre OL. så vil forholdet begynne å gå skeis. Vi har med det bestemt oss for å bo adskilt de neste årene, danne egne liv men fremdeles ha hverandre. Vi synes begge to dette er verdt den evt. ventingen og så videre da vi begge to føler vi passer som yin og yang.