Jeg har slitet med kompleks PTSD i ganske mange år nå. Har levd et liv bestående av kriminalitet og rus, men i motsetning til deg så er det ikke det som ga meg kompleks PTSD - men det var den komplekse PTSD'en som fikk meg inn i det miljøet. Jada, jeg er til syvende og sist ansvarlig for valgene jeg har tatt til de som skal poengtere det, men jeg vet godt med meg selv at hvis jeg ikke hadde opplevd alt dritten jeg gjorde, så hadde jeg heller ikke havna i rusmiljøet.

Uansett, jeg kjenner meg ekstremt mye igjen av det du skriver. Joggere som kommer bak meg, bestemte lukter, bestemte situasjoner og til og med klesmerker jeg har sett på randome folk på gata har fått meg til å freake helt ut. Egentlig ganske absurd å tenke på at jeg har vært i situasjoner der jeg fort kunne ha mistet livet ikke har plaget meg i det hele tatt, men hvis jeg så et bestemt klesmerke på en ukjent fyr på gata så kunne det få meg til å rømme til nærmeste private sted, sittende i fosterstilling med hjertebank, angst og tårer.

Jeg har konstant ørneøyer som vurderer omgivelsene rundt meg og det skjer aldri at jeg ikke går inn i et sted uten å studere omgivelsene. Raskeste vei ut med kjappe analyser som streifer omgivelsene er noe jeg rett og slett gjør uten å tenke så mye over det. Er jeg utendørs så må jeg alltid ha kontroll over hva som skjer rundt meg, uavhengig om jeg er på et senter, i parken eller om jeg sitter på en restaurant. Derfor jeg sjeldent er utendørs med mindre jeg er på jobb.

Sliter også med mareritt og drømmer. Sleit mye mer med mareritt før, men nå er det mer intense drømmer der jeg ofte er i beredskap og må flykte fra bestemte ting. Drømmene består hovedsakelig av stress, noe som påvirker søvnen. Har heldigvis ikke søvnproblemer i form av at jeg ikke får sove, men våkner nesten alltid helt utslitt siden jeg har vært på ''jobb'' hele natta. Tidligere var det mer mareritt der jeg fikk søvnparalyse, men har heldigvis (?) opplevd det så mange ganger nå at jeg har lært meg å kunne bryte ut av det.



Det har blitt bedre de siste årene, det har jo det. For min del har tiden leget noen av sårene, men helt bra blir det nok aldri. Bruker rus den dag i dag og kommer nok til å fortsette med det. Kun alkohol og cannabis. Drikker nok 1-3 ganger i uka, men ikke i så veldig store mengder. Cannabis er veldig sporadisk, men kanskje 2-3 ganger i måneden. Har det definitivt best med meg selv når jeg benytter meg av rusmidler, så det er noe jeg er påpasselig på å begrense. Utenom det så er jeg mye ute på gåturer i skog og mark, tilbringer mye tid sammen med samboeren og har et par hobbyer som jeg bruker mye tid på. Det hjelper også mye.

Ikke nøl med å ta kontakt hvis det er noe du lurer på, evt bare vil snakke litt mer.

Hvis innlegget mitt virker litt rotete, så beklager det. Skriver på en svært treig laptop.