Kjapp oppskrift på en heftig svevetur:

Løp deg en lang tur.
Strekk alle muskler du klarer å strekke, så lenge du klarer. De viktigste er bein og rygg.
Legg deg på en seng i et mørkt rom uten lyder og lukk øynene.
Slapp av i alle muskler, lat som om du faller nedover.
Hold en jevn pust (men ikke heng deg opp i det. Hvis det føles bra, hvorfor kødde med det?); la lungene fylle seg ørlite mer enn ved vanlig pust.
Sett på skylappene og la ansvar og problemer flyte. Det eneste du skal tenke på nå er hvordan hånden din føler seg.
Konsentrer all ditt fokus på hånda di. Resten av kroppen din kunne like gjerne tilhørt noen andre.
Med litt tålmodighet og en hjerne fri for kritikk vil du etter hvert kjenne pulsen din svakt banke en sterk følelse av..."tilstedeværelse" i det området du fokuserer på. Med enda litt mer tid vil grensene mellom huden din og luften i rommet flyte mer og mer over i hverandre.
Når du er fornøyd med instensiteten i opplevelsen åpner du sakte men sikkert krana til resten av kroppen.
La energien fylle underarmen; ikke vær for grådig og ta hele armen i et jafs for da forsvinner mye av kraften.
Føl deg fram!

Et godt tips for å fremskynde hele prosessen er å forestille seg at luften man puster inn er ren, gul, positiv energi, mens den man puster ut er Kols-skitten, svart gift. Et annet er å bevege området du bedøver (hånda) med ørsmå, minimale bevegelser som nesten bare er innbilte. Husk at jo mer tid du bruker på strekking og avslapping, jo kraftigere blir "kicket".

MEN

Meditasjon er ikke for alle og alt kan misbrukes. Det bør i min mening bare brukes for fjerne sterk uro, stress eller angst eller som del av terapi. Etter meditering har du på en måte slettet noe av impulsiviteten din. Er du allerede et avspent dovendyr bør du heller sjekke ut hvordan du får adrenalinet i gang.