Sitat av
Lo-Down
Hehe, ordla meg litt dårlig
men cluet var HVIS du har behov for å prate med hu
Hvis du tror det ender med døden så kan det jo umulig ende verre med å si ifra til foreldre?
Det er nå eller aldri isåfall, trådstarter.
Husker en venninne av meg endte opp litt som dama de. Hu tok seg en fest og to uker etterpå hadde hun nærmest blitt hard-narkoman.
Tok 6 måneder til hu døde av overdose alene på et hotellrom, gravid med en unge hu ikke viste hvem faren var. Var egentlig en ordentlig og smart jente, men det skjedde noe med hu når hu først fikk røyke hasj, spise piller osv... tok helt av
Lett for
Det virker sannsynlig å anta at det er det som er tingen. Hun har i tillegg tatt seg en tatovering som skriker suicidal, og det må jo nesten være et rop om hjelp. Er synd på henne, tror ho har opplevd mye drit som hun ikke har fortalt noen.
Er nok riktig det du sier, det kan jo ikke bli verre enn at ho dør, visst jeg kontakter foreldrene. Er bare en drøyt tung avgjørelse å ta.
Uff, det var tungt å lese! minner mye om den situasjonen her... takker for svar!
Sitat av
Svartbak
Oppmerksomhet. Svaret er oppmerksomhet.
Dama trenger åpenbart hjelp, men du er faktisk ikke pappaen eller psykologen hennes. Det er mye som sier meg at hun ikke respekterer deg og ikke liker deg for annet enn oppmerksomheten og bekreftelse du gir henne. Og du fyrer opp under dramaet ved å respondere slik du gjør. Selv når du ignorerer de seks første snappene, hvis du da svarer på den syvende lærer hun bare at det er det som skal til før du gir henne det hun vil ha. Hvis du ikke reagerer på en teit puppe-tatovering, så er jo det å hinte om selvskading som er det neste.
Hvis du er redd for at hun kommer til å gjøre seg noe, ring for faen foreldrene og meld fra. De kjenner datra si og kommer ikke til å tro at det er din feil at hun er sånn. Og hvis det er eneste grunnen til å ikke gjøre det, skam deg! Så blir de kanskje redde og kjefter, men hvis du redder et liv, er det faen meg verdt det. Sannheten kommer alltids for en dag.
Jeg tror du liker det litt, jeg. Liker at hun prøver å få deg på kroken og utagerer for at du skal se henne. Hun er en mentalt ustabil kid som trenger profesjonell hjelp. Hvis du faktisk ønsker å hjelpe henne, kontakt foreldrene, forklar situasjonen og luft dine bekymringer. Hun er riktig nok myndig, men hun oppfører seg som en unge og det er faktisk ikke din jobb å være barnepasser for henne.
Du skal selvsagt støtte en venn som har det vanskelig, men mitt inntrykk er at hun er ikke en gang det for deg. Dere var ikke i utgangspunktet i et sunt forhold – hun var ustabil og du framstår som noe kontrollerende. Finn deg en stabil dame på egen alder og hjelp hverandre å vokse som mennesker, ikke oppsøk drama-magneter og dra hverandre ned i klabb og babb som dette.
At du gidder! Blokker og kom deg videre.
Takk for svar.
Først kan jeg jo begynne med å si at det ikke finnes et snev av noe jeg liker ved å bli behandlet respektløst eller å bli oppringt 2 mnd etter endt kommunikasjon å få høre hvor dårlig ting står til. Hadde hun ringt for å fortelle meg hvor bra hun hadde det, hadde jeg sagt "flott", lagt på og blokket henne.
Jeg har aldri vurdert å ikke kontakte foreldre, fordi jeg var redd for at de skulle tro at det var pga meg. Har bare hatt en uro for det. Det var og før eg visste hvor gale ting faktisk var.
Hun er ikke en venn for meg nei, men hun var det. en veldig god venn. Nå er hun bare et menneske jeg har hatt en form for tilhørighet til, som sliter meget.
Jeg får kontakte moren, er på jobb nå så kan ikke ta det før om et par timer. så får det gå som det gå, jeg får forhåpentligvis mer ro i sjelen.
Sist endret av ThinksAlot; 31. desember 2018 kl. 15:48.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.