At sønnen din får trøst når han er lei seg er selvsagt vel og bra, men synes ikke det står som et motstykke til premisset jeg satte. At ikke alle gutter/menn liker å snakke om følelsene sine betyr ikke at man bør tilte helt i motsatt vinkel heller.

Men uansett, til dels enig med resten av det du skriver. Når jeg var ung mente man de ungene som hadde problemer med å sitte stille og hadde mye ekstra energi burde gis amfetaminer så de ble "fokuserte nok" til å delta i undervisningen. Vet mange er uenige med meg her, men et seks år gammelt barn som har problemer med å sitte i ro i fem timer og heller vil ut å klatre i trærne er normalt i min bok. Hvis ikke det er institusjonalisering vet ikke jeg. Men uansett, havner langt utenfor tråden nå.