Nei, jeg forstår, men de tar det et par hakk lengre. At de motvirker giftige maskuline rolleforventninger, vil jeg si er veldig bra. Jeg er for eksempel glad for at min sønn får trøst på skolen når han er lei seg, og ikke får beskjed om å gro baller. Men skolen slik den fungerer, noe karikert, fronter verdier som ikke nødvendigvis er egentlig feminine, men som kjennetegner negative rolleforventninger om hva som er feminint. Dette trøkker de på alle. Jeg vet egentlig ikke hvem det er verst for, de som ikke tilpasset seg og får middelmådige karakterer eller de som tilpasser seg og får toppkarakterer, prestasjonsangst og et usunt bekreftelsesbehov. De som dropper helt ut er selvsagt de største taperne i systemet.