Nå er det jo det faktum, at jenta i dag sliter med traumer, og sier med egne ord at hun opplevde det som tortur.
Hun blir rakket ned på, fordi "hun var jo syk, de hadde jo lov" bla bla bla. Helsevesenets rolle er å hjelpe folk ut av sjukdommen, ikke å bytte ut sjukdom mot traume.
Men hei, man har jo så mange fine medisiner å dope henne ned på, så vi slipper å høre så mye mas om hennes opplevelse, så kan vi diskutere om loven ble brutt eller ikke..

Prøv å snu litt på det hele;
Hvordan tror du at du hadde reagert på å bli stroppet fast i ei seng, i over 8+ timer i strekk? Prøv å se det for deg. Det føles helt jævlig bare å tenke på det. Jeg har medfølelse for denne jenta, og alle andre som behandles som dritt av systemet som skal ta vare på dem. Det er som å bli banket opp av sin egen mor. Hvordan hadde du opplevd det, dersom du hadde blitt truet med å spennes fast, dersom du ikke lydig fulgte enhver kommando?

Sorry, ikke meninga å hisse meg opp. Sånne saker provoserer meg bare noe voldsomt.
(innlegget mitt er forresten ikke rettet mot noen spesifikke)