Selv hadde jeg ikke noe valg etter ungdomskolen. Foreldrene mine hadde kanskje ikke drept meg, men du skjønner poenget. Grunnkurs var tungt, og andre året veldig tungt... Flere ganger i løpet av perioden fristet det egentlig bare å slutte, forsvinne, begynne på noe helt nytt. Jeg var god på skolen, men utbrent, første halvåret på videregående gikk greit, etter dette sluttet jeg med lekser og gjorde det dårligere og dårligere. Andre året åpnet jeg bøkene kun rett før prøver, og ble alltid liggende på lave karakterer. Klarte så vidt å bestå matte og gamblet på å ikke få eksamen i spansk. Klarte jeg så vidt og er nå begynt på mitt tredje år. Motivasjonen er langt i fra på topp, men bedre. Det er tross alt bare 1 år igjen og timeplanen ble kjempebra. Hvis jeg får dårlige karakterer når jeg er ferdig har jeg mulighet til å ta opp enkelt faget, det vil si at jeg kun trenger å ta opp det faget jeg vil forbedre meg i. Da er jeg allerede på god vei, i værste fall må jeg ta opp 3 fag...

Angrer jeg nå? Nei... Det er utrolig deilig å legge videregående bak seg, for dette er hva du trenger for å komme videre. Når det er gjort, er det gjort.

Så min anbefaling til deg blir nok, gå på skole, fullfør så godt du kan ( prøv å stå i hvertfall de to første årene ), så kan du ta deg fri etter de tre åra. Det er faktisk deilig å være ferdig med skolen,... men siden jeg aldri har tatt et fri år kan jeg ikke si hvordan det ville blitt. Personlig tror jeg det kan være en god ide hvis du bruker det til noe fornuftig. Tjene penger ville i hvertfall jeg gjort. Når det er sagt, man MÅ ikke ha skolegang for å lykkes....