Hørtes ut som et helt jævlig liv, rett å slett. Jeg føler meg dass bare jeg er tom for hasj jeg.. Har prøvd pepper 2 ganger, over et halvt år siden sist. Og for meg så var det ganske pirrende i begynnelsen, så ble jeg rastløs, jeg ville bare løpe meg en drit lang tur å få ut energi. Var ikke et snev trøtt lenger. (tok det på kvelden)..timene gikk, husker ikke så mye annet enn at vi satt i hagen å drakk øl å kosa oss. Men jeg husker veldig godt timene før det skulle "ut av kroppen" da, hvis jeg kan skrive det. Det var helt jævlig. Gikk inn i den depresjonen å bare satt å stirra i veggen, øya var lyyys våken å jeg hadde ikke noe matlyst. Spiste ikke på 2 dager trur jeg. Så, det ekke verdt det. Når du sitter igjen helt aleine, uten en sjel som bryr seg lenger siden du er blitt som du er blitt. (Nå snakker jeg ikke til deg som skrev, men til alle her i verden som er avhengige..)

Det er ikke kult, det er ikke fett å ruse seg på pepper. For når det går ut av kroppen, så må kroppen ha mer - eller den lurer deg til å tro det hvertfall, å du er sevfølgelig ikke valigvis sterk nok til å si i mot kroppen din så du går ut å skaffer enda mer.. Å sånn går visa. Unless du ikke begynner med det eller klarer å komme deg ut av det helvette