Jeg kan bare si en ting, og det er at jeg er GLAD for at jeg ikke oppdaget hæch før jeg var 21, men da var det på tide med ett skifte i vanene.

Uansett blei det både LSD(min første gang jeg begav meg ut på det psykedeliske planet) og etter at en GOD VENN av meg inviterte meg med på en solskinnstur oppover maridalen. (+en ganske erfaren venn av ham, som jeg ikke kjente men ble godt kjent med)

Det var en fin tur, men jeg kicka fullstendig på virkningen dette stoffet hadde på meg og mine vante, trygge, tankemønstre. Forandret for alltid, men dette er bare begynnelsen.

Jeg ville ha mer av dette og kjøpte vel en ti-tolv blottere av en litt skumlere venn (som ikke hadde vært med på turen, men som solgte). Han var skummel ja, men uansett så hadde ikke han noe med hva jeg brukte dem til. Trodde vel jeg skulle ut å ture med andre, men nei, jeg skulle ut å ture alene. Jeg vet ikke om jeg kan anbefale det, ikke for alle ihvertfall.

Tok det alene og øvde på instrumentet. Tok det alene å latet som jeg leste i en bok på en kafe hele dagen, men egentlig så betraktet jeg bare de andre menneskene å tenkte mine egne "sprø" tanker. Tok det alene og hørte på musikk. Tok det alene mens de andre på festen vare fulle, og om de hadde visst så hadde de blitt "redd" meg og sikkert svært overrasket. Tok det alene og satte meg på T-banen ut til marka. osv.

Blei selvsagt litt turing sammen med den gode vennen min som hadde instrodusert meg for dette, men jeg merket at han kansje synes at jeg "tok litt i" med alt dette. og man skal høre på sine venner.

Kan si at jeg anbefaler ingen hverken å prøve LSD eller psilocybe sem. . Men jeg gjorde nå det.

Det føles friere, livet, etter at man har prøvd. Og uansett er det deilig å komme tilbake om man ikke liker det. For glem aldri: imorgen er man nede.