Det er generelt en del spekulasjoner rundt changa blant DMT-entusiaster. Noen påstår faktisk at MAOI ikke blir tatt opp via lunger. Men det stemmer ikke og jeg skal fortelle hvordan jeg fant ut av det.

Da jeg prøvde DMT for første gang bodde jeg i Trondheim. Den var i form av changa (60% DMT og 40% harmala). Jeg ville ikke gjennomføre eksperimentet der jeg bodde i tilfelllet jeg freaket ut, så jeg fikk en "lys" ide om å stikke til Bymarka alene, midt på svarte natta. Jeg gikk over golfbanen og fortsatte innover skogen til jeg fant en bortgjemt lysning i ellers ganske tett granfelt. Lyste rundt med flashlight for å se om det ikke var maurtuer i nærheten, men fant bare myk og fin mose overalt. Satt meg ned og begynte å pakke ut og lade bongen. Under granene bak meg var det ca 1 meter med "dødt felt" der sola ikke rekker, og jeg kunne se et stykke innover i skogen på det viset, hvis jeg snudde meg. Fikk en uneasy følelse pga det, det var tross alt midt på natta, ganske mørkt og jeg fikk noia for å møte på elg eller bjørn. Valgte å proceed.

Fyrte opp med 150-200 mg, tok flere trekk og holdt hver av de inne i 10 sekunder, holdt øyne åpne. Grantrær fremfor meg begynte å morphe, døde greiner lagde stjernemønstre og startet å rekke mot meg, det føltes som skogen fikk en personlighet og var negativt innstilt mot meg, ville ha meg vekk. Jeg snudde meg for å se hva som skjer bak meg, og så at det døde feltet under grantrær ble til en uendelig void bestående av mørket og små lys, nærmest som outer space. Det likte jeg ikke noe særlig, faktisk ble jeg ganske redd og følte meg sårbar og uvelkommen. Kastet bongen i sekken og stakk derfra i full fart:


Da jeg kom hjem, ca 1 time senere, så jeg at det lå litt uforbrent changa blant asken nedi brønn av bongen. Tenkte at dette skulle ikke go to waste. Ladet en liten sjømannspipe med dette og gikk ut på balkongen av en enmannsbolig i et barnevennlig nabolag. Klokken var 2-3 om natta, naboen på andre siden av veien satt og så på TV og hadde en god oversikt over balkongen der jeg satt, hvis han hadde snudd hodet 45 grader. Så tok jeg trekket fra det lille jeg hadde i pipa. Ila 5 sekunder ble hele mitt synsfelt om til en Van Gogh-maleri på 450 mcg LSD. Jeg forventet ikke det, for å si det mildt. Jeg måtte komme meg av balkongen så ikke naboen ser meg! Jeg vendte mot døra, men kunne ikke finne håndtaket med hånden! Det så ut som jeg ble 10 meter høy og døra målte en halv meter i høyde, håndtaket sklidd ned til bunnen av døra og ble flat, som om det bare var en tegning av dørhåndtak. Jeg prøvde å gjemme meg i skyggen av hjørnet mens jeg leita panisk etter den. Det så ut som jeg sto og gnudde meg opp etter veggen i hjørnet av balkongen mens høyrehånda strøk balkongdøra.

Det hele varte i en evighet! Samme scenario gjentok seg om og om igjen - jeg reiser meg opp av stolen, prøver å finne håndtak, stiller meg så flat som mulig i hjørnet og panisk leter etter den. Jeg skjønte at jeg havnet i en loop. Jeg hørte high-pitched fliring i bakgrunn av det hele. Senere lærte jeg at det er DMT-entitites som gjorde narr av meg. Til slutt fant jeg håndtak, spratt inn i boligen, og gikk opp trappa (gelenderet sveivde som en slange). Landet i senga med den største lettelsen i hele mitt liv! Euforien var utrolig! Fikk litt noia for at naboen så min aldeles rare oppførselen og ringte snuten, men ingen kom hverken den natta eller dagen etter. Jeg var mest glad for å være i livet!

Slik lærte jeg at MAOI tar ei stund å utvise effekt og at man aldri skal undervurdere DMT og innta det i upassende setting.