Du har her som premiss at bevissthet er noe spesielt, det kan du heller ikke vite om du først skal ta på tvilens kappe. Videre er det nettopp slike spørsmål religion svarer på, mens vitenskapen sier "vi vet ikke, vi må finne ut". Spør du en prest, imam eller andre religiøse ledere har de et svar, og er klare i sin tale. Det er nettopp denne sikkerheten uten å ha et ordentlig svar kombinert til motvilje for revisjoner gitt ny informasjon som gjør religion så giftig. Absolutism is a hell of a drug, som de sier.
Men vi vet at det finnes ved at forskere kastet dogmene rundt geosentrisme der religion igjen mente å vite svaret, mens vitenskapsmenn og -kvinner stilte spørsmål og fant bedre forklaringer. Selve seiren for rasjonalisme over dogmatismen religion bringer med seg, er det du her beviser. For igjen lar ikke matematikere, fysikere, kjemikere eller astrofysikere seg degenerere til skråsikre på hva/hvorfor noe er så fort de observerer det. Det overlater de til kvakksalvere, mens de jobbere videre med å faktiske finne ut hvorfor.
Problemene her er mange, men for det første... Noe ut av ingenting betyr ikke det samme i fysikk som i dagligtale, akkurat som varme, arbeid og andre konsepter ikke er de samme. "Det er varmt ute" er en absurd og tom påstand i termodynamikken, og arbeid handler ikke om å bidra til et multinasjonalt selskap. Din hverdagslige tolkning av "ingenting" faller på samme stengrunn. Videre har du et problem, du har svart på feil spørsmål før du stiller spørsmålet - du har allerede bestemt at universet må ha en mening. Det må det så absolutt ikke, og det er spørsmålet du først må undersøke før å spørre "hva den er" gir mening. Igjen - religion mener å vite svaret på om alt har en mening, og hva den er. Vitenskapen er ikke på langt nær like frekk og arrogant. Den har bare fastslått hva som mest sannsynlig skjedde gitt all tilgjengelig informasjon og overlater "om det har en mening" og hva denne er til filosofer.

Videre har jeg sett deg kommentere hva religion gir av samhold, håp og mye annet - har du samme refleksjoner rundt muslimers ambisjoner om kalifatet gjennom historien, kristnes korstog eller budhistene og hinduistenes nedsabling av hverandre i krangler om reinkarnasjon? Eller hvordan mange millioner mennesker lever i fattigdom og lidelse fordi kvinner blir nektet abort på religiøst grunnlag(og en masse andre humanetiske tragedier)? Flere hundre millioner, om ikke flere milliarder lever idag under fattigdom - ofte fordi de nektes teknologiske fremskritt på religiøst grunnlag. Vi har tapt så utrolig mange genier og fritenkere i midtøsten, afrika og asia på grunn av barbarien det bringer med seg - hullet du er redd for at folk skal synke ned i uten religion lever store deler av verden i allerede. Å "ta fra" disse menneskene religion som et siste håp ser du kanskje som inhumant, jeg ser det som inhumant å tillate at dette tanketyrraniet fortsetter å sette folk i situasjoner slik at håp er eneste utvei i håpløsheten dette håpet lagde.