View Single Post
Vi lever i en usikker verden hvor logikk og rasjonalitet ikke alltid kan brukes til å begå gode valg. Hvis vi alle var rasjonelle tror jeg vi alle hadde vært enda mer pessimistisk enn mange er i dag for eksempel. Mange oppfinnelser (eller teorier) som kommer fra en mulig irrasjonell ide hadde nok aldri blitt funnet opp. Innenfor helsesektoren er det jo viktig å være i balansert kontakt med sine følelser så man kan forstå og se sin pasient bedre som enkeltperson og ikke bare utifra et rent rasjonelt medisinsk standpunkt hele tiden. Det politiske trenger nok en høyere dose rasjonalitet, men selv her synes jeg man skal ta vare på en dose følelser i oppskriften også. Det er en viktig del av hvordan vi tar vare på oss selv. I noen situasjoner er det jo helt essensielt å høre etter på sin egen intuisjon for eksempel. Hvis du går ned en mørk, men velkjent gate og plutselig kjenner en uggen magefølelse om at du bør snu og dra hjem, så du gjør det. Neste dag leser du kanskje at noen ble banket og ranet der. Rent rasjonelt har du jo gått i den gaten etter mørkets fall mange ganger helt greit og statistisk sett er det høyst usannsynlig at noe skjer, men noe inni deg fanget kanskje opp noe i omgivelsene som ikke stemte. Slike instinkter har reddet mennesket i store og små situasjoner.

Tror mye hadde blitt utrolig kjedelig selv om visse ting sikkert kunne vært utført mer effektivt. Det hadde handlet om en god balanse av følelser og rasjonalitet (her hadde vekten tippet forskjellig på ene siden alt ettersom). Jeg tror en del av grunnen til at vi mennesker har kommet så langt sammen som samfunn er blant annet nettopp fordi vi er ganske irrasjonelle, emosjonelle mennesker som kan komme på ville ideer og gjøre ganske impulsive valg som ikke alltid, men ofte nok fører overraskende godt frem. Med en god, varierende dose rasjonalitet også da selvfølgelig.