Sitat av
Taurean
Spør han om han syns det er bærekraftig for framtiden med tanke på barn, verdier, den fysiske og psykiske helsen, økonomi, deres kjærlighet overfor hverandre - at han holder ting skjult for deg.
Ønsker du å leve med tanker om at din nærmeste sjelevenn ikke deler alt med deg?
Ønsker du at han skal forandre seg for deg?
Hvor mye vilje har du igjen til å redde forholdet deres?
Hvor glad er du i han?
Vil nevne en ting til - gå tilbake til øyeblikket du traff han. Hent frem dem følelsen. Si det til han også. Be han gå tilbake til da han traff deg, og begynn på nytt med den følelsen i tankene, den rene, forelskede følelsen.
Enda et spørsmål: Hvordan ville du følt om han forandret seg for deg?
Nei, jeg ønsker ikke å leve med en som holder ting skjult for meg.
Selvsagt ønsker jeg at han forandret seg, om ikke for meg, så for seg selv. Men han har hatt tre år på seg allerede... Nå er det for sent å gjøre det for min del.
Jeg er selvsagt like glad i ham i dag som jeg var i går morres, men jeg hadde aldri klart å stole på ham igjen.
Viljen til å redde forholdet er ikke spesielt stor, jeg tør ikke mer.
Og hvor glad jeg er i ham...
Jeg elsker mannen. hadde han kommet til meg og fortalt sannheten uoppfordret hadde saken vært en ganske annen. Jeg kjemper gjerne med nebb og klør for de jeg er glad i. Men jeg liker ikke å bli lurt.
Sitat av
j1123
Kan legge til at han har sikkert gjort det veldig lenge. Det er ikke vanskelig å skjule.
Vel, nå har jeg vel helt fra starten hatt gode grunner til å mistenke ham, så det er vel ikke lett å skjule det helt og fullt for sine nærmeste. Men de nærmeste har vel også en tendens til å være i overkant naive, evt lukke øynene for det som skurrer, nettopp fordi man håper at man tar feil.
Her er det selvsagt jeg som har lukket øynene altfor lenge.