Må si meg veldig enig med LoveToGrow her.

Lykke er noe som oppstår når man innser at man ikke trenger noe for å være lykkelig, når man kan gi slipp på den trangen etter å måtte ha det ene eller det andre for å være lykkelig. Der tankene slutter oppstår lykken. Man kan gjerne si at materalistiske ting gjør en lykkelig, men det er kun midlertidig, etter en stund vil man ha noe mer, eller noe annet, og det som en gang gjorde deg lykkelig byttes ut med noe annet som man tror vil gi lykke. Og slik går det i en evig sirkel. Ikke noe galt i det altså, men langvarig lykke kommer først når man ikke lenger søker lykken, men innser at den er tilstede hele tiden, alltid. Synes ordet Bliss kanskje passer bedre når jeg tenker meg om.