Jeg hadde akkuratt samme opplevelser og mening som deg de første gangene jeg turet.
Jeg erindrer en mørk leilighet, der jeg og en kompis løp rundt og prøvde å skremme hverandre i bekmørket (lyset av). Tanken var da (den gang) at vi skulle "bæde" oss selv, slik at vi kunne bli slik for alltid

Jeg tror det har litt med alder å gjøre, i tillegg til erfaringer man bygger på hele tiden. Når man er 17 år, eier man (i hvertfall jeg) ikke redsel.
De første gangene jeg spiste LSD hadde jeg aldri i livet forestillt meg at det var mulig å få en badtrip.
Men når man drar den litt for langt ut, så er det egentlig ikke så mye som skal til før man lett kan bli litt skremt. Når man blir litt eldre, får mer ansvar og mer å bryne seg på - merket jeg nå at det var lett for å begynne å tenke i "negative baner". Selv om det i og for seg ikke var så utrolig trist, eller negativt - så oppfattet jeg det som å være SUPER negativt da.
Heldigvis har jeg enda til gode å ikke kunne klare å si til meg selv :
Det er _KUN_ soppen/LSD som gjør at jeg tenker slik. Om en liten stund går det over.
____
Dette er noe som fungerer for meg, selv om det er sinnsykt ubehagelig om det først skjer noe py, å ligge å vente på at det skal gå over..
Det er da benzo'ene som en saftey kommer inn.

De siste trippene og soppene jeg spiste, husker jeg at jeg angret like etter inntak. Da er det liksom ikke ment til å bli en bra tripp, så jeg fant ut (tok meg 8-9 ganger) at nok var nok. Jeg fikk ikke halliser av de lengre, jeg ble bare rar og jævlig dårlig - i form av oppkast, kaldsvetting , magesmerter osv. Mye fysiske bivirkninger i tillegg til all den psykiske rusen som jeg ikke fikk til å fungere slik den hadde gjort tidligere.

Edit:
Jeg ser jeg har blandet nå tid og fortid en smule her..

Det er altså 2 1/2 år siden jeg sist spiste sopp. Da jeg snakker om fysiske smerter - er det da i 2004. Jeg begynte å prøve ut LSD i 1999 (microdot - LSD - sopp) i den rekkefølgen.

Jeg prøvde for første gang siden 2004 å spise sopp på søndag. Jeg spiste i under elller overkant av 100 sopp, og ble kanon drønnet. Det var i og for seg veldig morsomt - og noe jeg merket jeg hadde savnet.
Men jeg merket også hvor slitsomt det egentlig er for hodet, og hvor godt det var når det faktisk var over.