Hvis "vitnet" selv ikke greier å se at hans møte med "vesner" ikke er guds gave fordi gud lagde fleinsopp, eller at hans visjoner ikke nødvendigvis er knyttet til denne virkeligheten så har han åpenbart et problem. En ting er å dele opplevelser, en annen ting er å diskutere graden av fakta og realitet denne opplevelsen er preget av. Det må vel være mulig å fortelle om disse møtene uten proklamere og dra inn gud? Det er lov å tro at noe kan tydes eller har en mening, men det er en forskjell på det og full psykose samt medfølgende antagelser om høyere makter og parallelle univers.