Kan ikke du da bare svare på spørsmålet under?



En kan gjerne kalle folk for snyltere og slappfisker. Jeg har forsøkt å få noen rutine inn i hverdagen. Har til og med hørt om jeg kan være i aktivitet (såkalt "arbeid") uten at dette skal gi noen ekstra penger i lommeboken ved siden av uføretrygden jeg får hver måned. Men det lot seg ikke gjøre...

Kan en tro det? Samfunnet vil ikke gi meg en mulighet til å komme meg ut å bidra med det jeg kan. Enten er jeg en snylter og slappfisk eller så faller jeg innunder å bli utnyttet (3 ganger hurra for arbeidsmiljøloven?)

Nå er det slik at jeg tvinges til å ikke bruke det jeg kan og belønningen er å bli kalt snylter og slappfisk. Dette får jeg pengestøtte for hver måned. Høres ikke dette fryktelig feil ut? Eller er det dette som går innunder den såkalte "støtten" som gies til de som sliter? Jeg er helt sikker på at det er ett stort forbedringspotensiale på hvordan en kan benytte seg av ressursene som allerede finnes der ute.

Jeg er ung ufør og har litt over 18.000 utbetalt pr mnd. Slik det er i dag betaler jeg 5000 kr pr mnd på gjeld. 4250 kr går til husleie. Så kommer alt det andre som strøm, internet og alle de vanlige utgiftene som folk ellers har, bilutgifter, barnehage, fritidsaktiviteter, utgifter ditt og utgifter datt.. I tillegg kommer utgifter i forbindelse med 3 barn, alle under 10 år.

Om det er mulig å leve godt på trygd med tanke på økonomien? Helt klart. Skal ikke klage. Det er ingen luksusliv, men vet ikke hva jeg skulle gjort uten. Hvis en vil ha bedre økonomi enn hva trygden gir får en nesten prøve å finne på noe en er i stand til å klare å tjene penger på.
Kanskje en også burde tenke på at det er en grunn til at en er uføretrygdet og selv om en da kanskje kan få til en ekstra inntekt over ett tidsrom er det ikke sikkert denne står seg? Vil heller råde å låne etter hva en har i uføretrygd slik at en ikke låner over hva en faktisk er i stand til å klare over tid.