Er så enig i mye av det du sier her equimanthorn.

Min tankegang har vært litt slapp og muligens kynisk. Har bare tenkt at det er en haug med folk som kommer til å grine hysterisk i et halvt år og lage masse drama, for ikke å snakke om helvette det blir når alle skal ta igjen det tapte.

Nå har det gått ganske mye lenger tid enn forventet. Har byttet jobb oppi dette, og det er ikke så lett å bli kjent med nye når alt er stengt og alle flyr med masker. Terskelen for å invitere en ukjent på fest er vel blitt litt høyere også regner jeg med.

Hadde en periode etter litt mye tjo og hei, ei forvirra dame med PTSD og relativt tunge miljøer som enkelte ville kalt det da jeg egentlig skulle vært på høyskolen... Etter dette brukte jeg flere år på å få innpass i arbeidslivet og oppføre meg som folk igjen. Tok noen år ekstra PGA første faste ansettelsen var en fucka blanding av et tragisk narkomiljø og en arbeidsplass. Han ene der sovna omtrent inn i morfin rus på trucken der, men det var bare barnemat i forhold til trusler om vold osv, og polakker som måtte stoppes fra å gå løs på hverandre med brekkjern i full amfetamin rus. Trodde ikke slike steder eksisterte, men nok om det. Har utbrodert greit om dette i en tidligere tråd.

Poenget er at jeg begynner å føle på det ganske bra selv nå... Etter å ha brukt lang tid på å stabilisere livet må jeg få på plass det lille ekstra sånn sosialt, og kanskje møte noen i nærmiljøet. Før var det en del tragiske ting i livet, men det var i hvert fall folk rundt meg, riktig nok, ikke alle ville meg godt hele tiden, men dette her å bo ute i gokkefaen, jobbe på gubb1 med kubb1 og aldri gjøre noe sosialt lenger, værken på jobb eller i fritiden, det er stusselige greier altså...

Venner som enten er redd corona eller er så jævlig fornøyd med situasjonen fordi drømmen om full isolasjon går i oppfyllelse samtidig som muligheten for å møte nye snevres inn...

Begynner å bli alt for mange år siden jeg har gitt/fått en klem. Enkle ting som jeg trodde jeg skulle få tatt igjen, også kom corona og toppa det. Uteliv var noe jeg dreiv med i 17-19 års alderen. visste om et sted hvor de åpna 17-18 og dørvakta aldri var der før 20. Bartender spurte aldri om leg heller

Er snart 27 nå... Tenkte jo å ta igjen en del, men i dette tempoet og med denne utviklingen blir jeg vel fast inventar på en eller annen pub etter jeg har bikka 50, hjelp...

Det er serriøst så typisk norsk, bare uten uteliv, at jeg nylig tok en tur til Oslo og risikerte denne sagnomsuste sykdommen bare for å oppleve noe litt annet, riktignok mest fra sidelinja bortsett fra et aldri så lite hasjkjøp eller 2. Var jo rein idioti, uten maske og full pakke. Men følelsen av å bare komme inn til byen jeg trodde jeg nesten ikke kunne fordra. Se og lukte litt flere kulturer enn vår egen. Det var til og med nesten aright å møte 4 kassebil-snut og uniformerte "svin" før jeg handla. Hadde ikke trodd jeg skulle bli en av de klossmajorene. Men føles uansett som om de tiltakene på en måte er nytteløse, for det vil jo ligge og ulme, og å "stenge hele Norge" er jo den latterligste løsningen jeg noen sinne har hørt.

Hvis noen vil fortelle meg hvilken forpulte idiot jeg er så er det helt ok. Jeg kan skjønne det. Vi har jo de som kan ha hjemmekontor og faktisk lever i full isolasjon. Men jeg syntes bare dette et stusselig nok. Skriv det opp som den ene tingen jeg unna meg midt i pandemien, så skal jeg hilse Jern-Erna når vi brenner i hælvette sammen.

Har nesten lyst til å lage et arrangement som heter "vi som driter i corona" men da stiller nok både purken og corona selv opp. Fælt å si men har nesten lyst til å ta risikoen og bli ferdig med sykdommen, men problemet er at vi blir aldri ferdige for det. Er selvsagt beleilig for enkelte stater og diktaturer rundtom å kunne drive med crowd controll, får bare håpe vi ikke blir for vandt med det.

Nok sutring og tilståelser fra meg nå. Hvis det er flere som føler seg isolert, og bare vil skrive, så send en PM, ikke tenk 2 ganger, jeg biter ikke i virkeligheten. Forsåvidt bare å sende PM om vi skal lage det arrangementet også. Nå begynner det virkelig å strupe seg for min del. Jeg veit, jeg har "dårlige holdninger" til smittevern. Men det går jo i det minste ann å game noe over nett om ikke annet, eller møtes ute.